Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Inntektsgapet øker

Inntektsgapet mellom bøndene og andre yrkesgrupper fortsetter å øke. Venstre bærer hovedansvaret for å bryte med Stortingets jordbrukspolitikk.

Så ble det til slutt enighet mellom staten og bondeorganisasjonene om fordelingsforhandlingene. Selv om sluttoppgjøret er bedre enn statens opprinnelige tilbud, vil 625 millioner kroner øke inntektsgapet – stikk i strid med Stortingets målsetning.

Sent mandag kveld ble avtalen om jordbruksoppgjøret signert. En av bondeorganisasjonenes seire, er å hindre at svinenæringen blir lagt under den såkalte volummodellen, og målprismodellen beholdes. Organisasjonene har også vunnet frem med kravet om å beholde generelt beitetilskudd, selv om potten totalt sett blir redusert. De har også klart å prioritere små og mellomstore bruk.

Likevel er det ikke økningen i potten fra 410 millioner kroner til 625 millioner som kommer til å bli stående etter årets ekstraordinære runde i jordbruksoppgjøret. Årets resultat er ikke godt nok når vi ser det på bakgrunn av hva slags jordbrukspolitikk Stortinget ønsker å føre.

Da Stortinget i april vedtok den nye jordbruksmeldinga, ble det samtidig slått fast at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal reduseres. Man skulle dermed tro at staten ville forholdt seg til marsjordren fra landets øverste folkevalgte organ, men i det opprinnelige tilbudet var staten så lite villige til å legge nok penger på bordet, at bondeorganisasjonene så seg nødt til å bryte.

I tradisjonen tro havnet jordbruksoppgjøret i Stortinget. Der sto opposisjonspartiene klare til å oppfylle målsetningen om å tette inntektsgapet, men Venstre valgte å bryte ut i sluttspurten. Deretter sikret Venstre flertall med regjeringspartiene for en ramme for årets oppgjør på 625 millioner kroner, og tilbudet ble sendt tilbake til avtalepartene for fordeling innenfor den potten.

Oppsummert

Gapet øker

1 Årets jordbruksavtale gir bøndene i gjennomsnitt en inntektsutvikling på 13.000 kroner per årsverk. Det vil føre til at inntektsgapet øker.

Diktat

2 Det skjer etter et diktat fra Venstre, som i tolvte time brøt forhandlingene med de opposisjonspartiene på Stortinget.

Vunnet kamper

3 Selv om inntektsmålet ikke blir nådd, har bondeorganisasjonene likevel vunnet viktige kamper.

Annonse

Det er åpenbart at Venstre har ment det var så viktig å holde på en borgerlig enighet tre måneder før valget, at partiet følte behov for å diktere en svakere inntektsutvikling for bøndene enn for andre yrkesgrupper.

For å oppnå lik kronemessig inntektsutvikling trengtes en ramme på 790 millioner kroner. Da er et oppgjør på 625 millioner kroner et dårlig oppgjør. Selv om Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har signert årets oppgjør, er det viktig å ha i minne at det ikke er bondeorganisasjonene som har gått med på å svekke inntektsutviklingen i jordbruket, men Venstre, Frp og Høyre.

Jordbruksoppgjøret handler ikke om sugerør i statskassa, griske bønder eller en uvilje mot å «tilpasse seg markedet». Det handler om at de av oss som har fått oppdraget med å produsere mat, faktisk blir satt i stand til å kunne leve av det. Det må staten ta innover seg til neste års oppgjør.

Neste artikkel

Ikke undergrav matproduksjonen vår