Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ikke god nok oppfølging etter 22. juli

Mange overlevende og etterlatte etter terrorangrepene 22. juli sliter fremdeles med å få hjelpen de trenger. Slik kan vi ikke ha det.

Det er snart syv år siden terroren rammet AUF-leiren på Utøya. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Det er snart syv år siden terroren rammet Norge. Til sammen ble 77 mennesker drept i angrepene på regjeringskvartalet og Utøya.

Terrorangrepet preger mange av oss fremdeles. En undersøkelse som Støttegruppen etter 22. juli har gjort, viser at mange berørte fremdeles sliter.

Undersøkelsen er foretatt blant 598 personer, som er foreldre til overlevende, overlevende, etterlatte og venner, nær familie, redningsmannskaper, frivillige, og landsideungdommer.

De får heller ikke den hjelpen de trenger. Én av fem får ikke nødvendig helsehjelp. Mange er fremdeles sykmeldte, eller har blitt uføretrygdet. 35 prosent av de etterlatte er helt eller delvis sykmeldte, eller uføre. Mange svarer også at de «påvirkes negativt i hverdagen på grunn av det de opplevde og lever med av traumer og fysiske skade». Bare 15 prosent av de etterlatte svarer at «det går bra». Nesten halvparten oppgir også at de jobber/studerer mindre som følge av terrorangrepet.

Oppsummert

Sliter etter terroren

1 En ny undersøkelse fra Støttegruppen etter 22. juli har gjennomført, viser at mange fremdeles sliter med ettervirkninger etter terrorangrepene.

Bekymret

2 Lederen i Støttegruppen, Lisbet Røyneland, er med god grunn bekymret for at mange ikke får nødvendig hjelp.

Må tilpasses

3 Når slike ekstreme hendelser som terror rammer, må de offentlige tjenestene ta høyde for å hjelpe hver enkelt, og ikke drive regelrytteri.

Annonse

Leder av støttegruppen, Lisbeth Røyneland, er bekymret. Hun sier til VG at det er en sammenheng mellom mangelen på hjelp og graden av sykmeldinger og uføretrygd. Støttegruppen mener at de berørte må få hjelp til å finne fram i systemet.

Overlevende og etterlatte kan ikke alene bære konsekvensene av 22. juli på sine skuldre. Det offentlige har et særskilt ansvar for å gjøre byrden lettere.

Da kan ikke overlevende etter Utøya oppleve å miste tiltak for å komme seg tilbake i jobb eller studier, slik som 23-åringen Cecilie Herlofsen har. Hun ble skutt tre ganger på Utøya og måtte amputere armen. På grunn av at Stortinget har innskjerpet regelverket for arbeidsavklaringspenger, mister Herlofsen denne støtten og må over på sosialstøtte, ifølge TV2. Sosialstøtten er på 10.000 kroner i måneden, som er halvparten av arbeidsavklaringspengene. I tillegg har Herlofsen fått opplyst om at støtten vil bli utbetalt som et lån med pant i boligen hun kjøpte seg for erstatningspengene etter terroren.

«Psyken etter terror har ingen tidsfrist. Du kan ikke sette en tidsfrist på hvor fort du skal bli frisk. Du kan ikke sette en tidsfrist på det vi har opplevd», sier Sofie Tømmerås Lyshagen til TV2. Hun var bare 17 år da hun overlevde terrorangrepet på Utøya.

Når Lyshagen forteller om sine erfaringer i møte med Nav, kan man bare gremmes. Åtte saksbehandlere, saksbehandlingsfeil og inntil seks måneders venting på utbetaling, er noe av det hun erfarte.

Terror er dramatisk. Å skulle finne tilbake til hverdagen i årene etter er ikke like enkelt for alle. Da må de offentlige tjenestene være innrettet slik at de tar hensyn hvert enkelt menneskes situasjon. Noe annet er bare hjerteskjærende.

Neste artikkel

Norsk forsvarspolitikk skal ikke dikteres av Trump