Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Helseministeren må lytte

Dersom Solberg-regjeringa er opptatt av avbyråkratisering og effektivisering, må varslene fra direktøren i Folkehelseinstituttet tas på alvor.

Regjeringa bruker hvert år ostehøvelen og kutter i budsjettene til statlige instanser – for å framtvinge «effektivisering». Ytterst få er imot effektivisering i offentlige etater. Offentlige midler skal brukes på beste vis ut fra de oppgavene som skal utføres.

Samtidig er det nødvendig med en grundig drøfting av hva effektivisering er. Er det per definisjon «effektivisering» om en sparker folk og sparer lønnsmidler? I deler av næringslivet, som ofte er finansminister Siv Jensens referanse for offentlig sektor, ser det ut til at sammenhengen tas for gitt. Børsnoterte selskaper som melder om oppsigelser, får gjerne en opptur på børsen, for eksempel. Selskapene skal sikre høyest mulig inntekter for eierne. Offentlige instanser som Nav og Folkehelseinstituttet har helt andre oppgaver.

Dersom hovedoppgaven til Nav er best mulig bistand til hver enkelt bruker innenfor rimelighetens grenser, bør effektiviteten selvsagt måles ut fra i hvilken grad brukerne føler seg ivaretatt.

Om Nav blir nødt til å «effektivisere» ved å si opp folk, så blir det ikke nødvendigvis mer effektiv drift ut fra målet. Tvert imot. En kan ikke se bort fra at flere ansatte kan være en sterkere garanti for effektivisering av arbeidet med å ivareta brukerne. I dette tilfellet ville kutt i budsjettet være nettopp det – og ikke «effektivitet».

Alle er enige om at offentlige instanser som står for viktige velferdstjenester, trenger økonomisk styring. Spørsmålet er om en «konsernmodell» sikrer god ivaretakelse av Navs brukere, for eksempel. Det ville i så fall vært i nærheten av griseflaks, i og med at målene for virksomheten i offentlig sektor/Nav og i det private næringsliv er helt forskjellige.

Oppsummert

«Effektivisering»

1 Regjeringa bruker ostehøvel og kutter i budsjettene til offentlige etater og instanser. Innføring av konsernmodell i helseforvaltningen skal sørge for «effektivisering».

Dyrere og mindre effektivt

2 Direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, varsler om at regjeringas tiltak for innsparing og mer effektiv drift, fører til det stikk motsatte.

Snu i tide

3 Av hensyn til avbyråkratisering og effektivisering, bør helseminister Bent Høie (H) ta varslene på alvor, framfor å tviholde på konsernmodellen for enhver pris.

Annonse

Mye tyder på at innføringen av konsernmodell i helseforvaltningen er fullstendig feil. Det går fram av et brev direktør i Folkehelseinstituttet (FHI), Camilla Stoltenberg, har sendt Helse- og omsorgsdepartementet, som er omtalt i Dagsavisen fredag. Stoltenberg varsler at regjeringas tiltak for innsparinger og «mer effektiv drift», har ført til det stikk motsatte.

Etter 10 måneders erfaring med konsernmodellen, finner FHI-direktøren det altså nødvendig å varsle. Stoltenberg vitner om dyrere og mer tidkrevende rutiner. Ressursbruken øker fordi saksbehandlingen er blitt mer omfattende og tidkrevende. Ansvarsforholdene er uklare, det fører også til ineffektiv og dyrere drift.

Helseminister Bent Høie avfeier FHI-direktørens bekymringer med at «det er for tidlig å trekke noen konklusjoner etter bare 10 måneders drift», og tviholder på konsernmodellen. Det hadde vært mer betryggende om Høie hadde tatt Stoltenbergs varsler på alvor, ikke minst med tanke på avbyråkratisering og effektivisering.

Neste artikkel

KrFs nye, store sjanse