Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gulrot og pisk på små teiger

Driftsvansketilskudd er mulig å innføre for å redusere gjengroingen i jordbruket. Samtidig bør ordningene som finnes, faktisk håndheves.

Den fattige treprosenten av norsk areal som kan brukes til jordbruk, krymper. Det brakkes og bygges ned norsk matjord hvert eneste år. Ethvert initiativ for å snu utviklingen bør ønskes velkommen av stat og næring.

I Telemark, Agderfylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nord-Norge går det trått i jordbruket. Fylkene kjennetegnes av grasproduksjon og dyrehold, med mindre og brattere teiger enn på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelag.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har flere ganger tatt til orde for å innføre et driftsvansketilskudd. Ønsket er tidligere avvist av metodehensyn: Det er en sammensatt vurdering å klassifisere hvor lett det er å drive et jordstykke. Med digitale gårdskart blir øvelsen enklere. Et utvalg nedsatt av partene i jordbruket finner at driftsvansketilskudd til små og/eller bratte teiger er mulig.

Tilskuddet må avgrenses. Mens noen teiger er naturlig små, ender andre i en skigard mot naboens teig. Slike teiger er ikke små av naturen, men fordi eiendomsstrukturen ikke har utviklet seg naturlig etter driftsmåten i jordbruket.

Utvalget foreslår å løse problemstillingen gjennom å kreve at tilskuddsberettigede teiger må være avgrenset av fysiske, permanente hindringer.

Utvalget mener at et driftsvansketilskudd vil bidra til å sikre landbruk over hele landet. Det forsvarer etter vår mening kostnadene som følger med.

Oppsummert

Et grisgrendt problem

1 Jordbruksarealet gror igjen mest der teigene er naturlig små.

Positivt utvalg

2 Det er fullt mulig å innføre driftsvansketilskudd til små og bratte teiger.

Bruk loven

3 Det er forbudt å la jord gro igjen etter eget forgodtbefinnende. Forbudet må håndheves.

Annonse

Så må eksisterende regelverk strammes opp. Den gjengroingen av små og bratte teiger som årvisst skjer, er ulovlig. Jordloven forbyr å la jord gro igjen i Norge. Eieren kan søke om å omregulere jordbruksjord til natur på grunn av manglende økonomisk drivverdighet, men muligheten er nesten ikke brukt.

Nationen har tidligere omtalt hvordan systemet åpner for at bøndene gradvis kan la produksjonsjord gro igjen. Stadig større arealer registreres som "midlertidig ute av drift". Der kan de stå i tiår, uten at kommunene følger opp. Dersom bøndene stryker små arealer årlig, følges heller ikke disse opp.

I 2016 sa daværende leder av næringskomiteen, Geir Pollestad, dette om problemstillingen: "Kommunene må følge opp og håndheve det lovverket som er. Så må den generelle landbrukspolitikken gjøre det lønnsomt å drive arealene."…

Det er en svært god tilnærming. Mer penger til de tungdrevne teigene må ledsages av hardere håndheving av gjengroingsforbudet.

Neste artikkel

Furuberg tar ikke gjenvalg som leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag