Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forsinket seier for gasskraftmotstanderne

En regjering gikk av fordi et flertall ønsket å bygge ut sterkt forurensende gasskraftverk. Nå har det siste kraftverket gått over ende.

Publisert: 17.02.17 00:00

Statoil legger ned gasskraftverket på Mongstad ved utgangen av 2018 fordi det ikke er lønnsomt. Miljøvernerne jubler.

Striden om norsk gasskraft var den store miljøsaken på 1990-tallet. I boka "Gasskraft. Tjue års klimakamp", beskriver forfatter Andreas Tjernshaugen hvordan tilsynelatende uslåelige krefter fra midten av 1990-tallet drev fram bygging av gasskraftverk i Norge.

Blant pådriverne for bygging av gasskraftverk var de store energiselskapene, NHO, LO anført av industriforbundene, energimyndighetene og stortingsflertallet ved Arbeiderpartiet, Høyre og Frp.

I 1996 fikk Naturkraft, tross massive protester fra miljøbevegelsen, konsesjon for å bygge to gasskraftverk, et i Kollsnes og et på Kårstø. Senere fikk også Industrikraft Midt-Norge konsesjon for å bygge gasskraftverk på Skogn i Nord-Trøndelag.

Sentrumsregjeringa, bestående av KrF, Senterpartiet og Venstre, klarte imidlertid å blokkere for utbygging ved bruk av strenge utslippstillatelser. Striden førte som kjent til at mindretallsregjeringen gikk av, som følge av Aps og Høyres krav om å endre forurensningsloven for å bane veien for gasskraftverkene.

Av de tre planlagte gasskraftverkene var det bare anlegget på Kårstø som ble realisert. Senere ble det også bygget et gasskraftverk på Mongstad. Ingen av dem ble noen suksess.

Kårstø-anlegget ble stengt ned og demontert i 2015, etter at det hadde stått mer eller mindre uvirksomt siden oppstarten i 2007. Gasskraftverket, som kostet to milliarder kroner å bygge, gikk med et årlig tap på om lag 100 millioner kroner.

Onsdag ble det kjent at det andre store gasskraftverket i Norge, på Mongstad, skal fases ut over en periode på to år, og legges ned «etter å ha operert ulønnsomt i mange år», som det heter i en pressemelding fra Statoil. Det årlige driftstapet lå mellom 200 og 500 millioner kroner.

Vi kan fastslå at det norske gasskrafteventyret har vært en total fiasko. Ikke bare har det påført fellesskapet store økonomiske kostnader, det har bidratt til betydelige utslipp av klimagasser.

Miljøbevegelsen feirer nedleggelsen av Mongstad-anlegget som en seier i gasskraftstriden. Det er forståelig, selv om det ikke var klimaargumentene, men økonomien, som innhentet gasskraftverkene.

Også regjeringen som gikk av i 2000 fortjener oppreisning. Hadde det petroleumsoptimistiske flertallet lyttet til mer til den, ville mye vært spart. Både i form av kroner og klimagassutslipp.



Du må ha en Disqus-, Facebook-, Twitter- eller Google-konto for å debattere. Vis omtanke og hensyn. Debatten redigeres i ettertid. HER er oversikten over debattreglene.
comments powered by Disqus
Annonse
Annonse
Annonse