Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fødselsomsorgen må styrkes

Det blir født stadig færre barn i Norge. Da trenger vi en fødselsomsorg som tar hensyn til og gir trygghet for mor og barn.

De siste ukene har debatten om fødselsomsorgen rast, etter at Dagsavisen i flere artikler har satt søkelyset på denne delen av helsevesenet vårt. Mest bråk har det skapt at den nye kvinneklinikken ved Haukeland sykehus i Bergen bygger for at 40 prosent av kvinnene som har født skal reise hjem 6-8 timer etter fødsel. Klinikken skal stå klar i 2022.

Det er svært uheldig å tallfeste et mål om hvor mange kvinner som må ut av sykehusene og hjem etter fødsel. Særlig når argumentasjonen ser ut til å være av økonomisk art; sykehuset skal spare penger.

Men pengene må brukes et sted i det offentlige helsevesenet. Denne typen fødselsomsorg krever at kommunene har kapasitet, kompetanse og økonomiske midler til å ta over oppgaver sykehusene gir fra seg. Ifølge Dagsavisen er det seks av ti kommuner som i dag ikke følger opp Helsedirektoratets anbefalinger om at jordmødre skal reise på besøk 1-3 dager etter fødsel og helsesøster skal komme på hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel.

Når vi vet at over halvparten av kommunene mangler jordmødre og at det er kommunene som selv må finansiere jordmorstillinger, grenser det mot uforsvarlig for sykehusene å forsøke å spare seg ut av en økonomisk knipe. Det er ikke bare mindre kommuner som vil slite med oppfølgingen. Ordfører Eva Mariann Vinje i Ålesund, en kommune med med en befolkning på vel. 47.000 personer, sier de ikke klarer å gi hjemmebesøk til kvinner i løpet av 1-3 dager etter fødsel.

Fødselsomsorgen er i endring. Liggetiden på sykehusene etter fødsel har gått ned fra 3,2 til 2,7 døgn fra 2006 til 2016. Det er ikke lenger snakk om at kvinner ligger lenge på sykehusene. Mange kvinner er komfortable med å reise hjem bare noen få timer etter fødsel. De skal selvsagt få lov til det. Fødselsomsorgen må baseres på hva hvert enkelt mor og barn trenger etter fødselen, og ikke skjematiske måloppnåelser i sykehusbudsjettene.

Oppsummert

Færre fødte barn

1 I fjor ble det født 56.600 barn i Norge, en nedgang på 2.300 barn fra året før.

Nedskjæring

2 Samtidig planlegger nå flere kvinneklinikker å sende hjem enda flere nybakte mødre bare timer etter fødsel.

Større plager

3 Siden begynnelsen av 2000-tallet har antall kvinner med psykiske plager etter fødsel doblet seg.

Annonse

Samtidig med at liggetiden på sykehusene har gått ned, øker de psykiske vanskene etter fødsel. Professor Malin Eberhard-Gran ved Akershus Universitetssykehus viser til at antall kvinner med fødselsrelaterte psykiske plager dhar oblet seg siden begynnelsen av 2000-tallet.

Eberhard-Gran mener økningen skyldes dårligere fødselsomsorg, kortere liggetid på sykehusene, for få jordmødre og dårligere ammehjelp-beredskap.

Antall fødte barn per kvinne har stadig gått ned de siste årene. De nyeste tallene viser at kvinner føder gjennomsnittlig 1,62 barn, som er det laveste registrerte tallet noensinne. At det blir født nok barn er viktig for å kunne ivareta velferdsstaten også i fremtiden. Da kan vi ikke svekke fødselsomsorgen.

Neste artikkel

Venstres påvirkning av bondetilbudet