Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flyktninger og moral

Hvem skal vi hjelpe, og hvor? Migrantkrisen krever kompliserte løsninger, ikke enkel moral.

Må reddes: Deretter blir løsningene på migrantkrisen mer kompliserte. Foto: Guardia Costiera

Den nye italienske regjeringen har begynt å avvise fartøy med immigranter fra å legge til italiensk havn. Det gir en ny dynamikk i det som ofte kalles Festung Europa.

I forrige uke ble EU-landene enige om å spre migranter rundt på flere sentre i medlemsland langs Middelhavskysten. Det sikrer den grunnleggende retten til nødhavn for folk i havsnød på overfylte, farlige farkoster.

Europas ansvar for immigranter i havsnød slutter ikke i det øyeblikk de loses i havn. Flyktningekrisen er ikke et sør-europeisk ansvar alene. EU har ikke greid å bli enig om videre fordeling av båtmigranter.

Forrige ukes migrantavtale er basert på frivillighet. EU-land som Polen, Ungarn, Tsjekkia har sagt tydelig at de ikke vil være med på noen slik dugnad.

Den norske regjeringen vurderer å bidra. Det er rett og riktig. Vi er et land i Europa, og må oppføre oss deretter, uaktet hva andre europeiske land måtte gjøre. Den budsjetterte kvoten på drøyt 2000 flyktninger til Norge, kan økes, slik både Høyre og Venstre synes å legge opp til.

Annonse

Frps seniorpopulist Carl I. Hagen mener seg i stand til å vite at migrantene på Middelhavet ikke er flyktninger, men økonomiske migranter. Det kan han selvsagt ikke vite. Det er ingen menneskerett å få bli borger i et annet land. Like klart er det at alle mennesker har rett til å søke beskyttelse fra nød, forfølgelse og krig. Skal de avvises, skal det skje etter reell vurdering.

Det kan skje i Italia, i Norge eller i Marokko. Regjeringen støtter EUs planer om egne mottakssentre i Nord-Afrika. Det får Kirken til å løfte moralpekefingeren.

Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd, skriver i Vårt Land at vi ikke kan "kjøpe oss fri fra å slippe medmennesker i dyp nød inn i våre hverdagsliv." Agøy trekker vår kollektive moral i tvil, dersom vi "slipper å møte flyktningene ansikt til ansikt her hjemme."

Det er ikke kirkens oppgave å skissere konkrete politiske løsninger. Så er det nettopp det kirken gjør, når den dømmer gode gjerninger ut fra på hvilket lands territorium de gjøres.

Bibelens gode samaritan hjalp en hjelpeløs mann på veien mellom Jerusalem og Jeriko. Mannen ble ikke tatt med hjem til Samaria, men til nærmeste herberge. Hjelpen var selvsagt ikke umoralsk av den grunn.

Vi har et moralsk ansvar for å hjelpe nødstilte i verden etter evne. Vi bør ikke sette som vilkår for vår hjelp at de nødstilte må utsette seg for en livsfarlig båtreise med påfølgende reise gjennom Europa opp til norskegrensen.

Oppsummert

Sammensatt

1 Å berge båtmigrantene trygt i land løser ikke migrantkrisen. Europa sliter med hvem, hva og hvor.

Vår verdensdel

2 Norge er et land i Europa. Alle som søker hit, kan ikke avvises som økonomiske flyktninger.

Nasjonal moral

3 Kirken avviser å hjelpe flyktninger og asylsøkere utenfor Norges grenser. Det er navlebeskuende moral.

Neste artikkel

Ambisjonene burde vært større