Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Faglige rettigheter må ikke svekkes

Et felleseuropeisk arbeidstilsyn møter et stort behov. Det betyr ikke at Norge skal slutte seg til det.

Arbeidsliv: Faglige rettigheter en under press. Foto: NTB scanpix

Norske arbeidere har mye å feire 1. mai. Vi har i stort et godt regulert og trygt arbeidsliv. Samtidig ser vi at arbeidsvilkåerene også i Norge er under press.

Et eksempel: 72 elektrikere har arbeidet på Olav Thons milliardutbygging på Storo i Oslo. 8 av dem var ansatt hos entreprenøren, AR Elektroprosjekt. Resten, i hovedsak polske arbeidere, var innleid - uten tariffavtale og i brudd med regelverket. Arbeidstilsynet unnlot å gripe inn, under henvisning til manglende myndighet, melder Fri Fagbevegelse.

Det kan vanskelig kalles urimelig at EU-kommisjonen nå foreslår en lov for å opprette et europeisk arbeidstilsyn. 17 millioner europeere jobber i et annet land enn de bor i.

Det nye kontoret skal i første rekke bistå nasjonale arbeidstilsyn i saker der det er snakk om grensekryssende virksomhet.

Videre skal arbeidstakere og -givere i de enkelte land informeres og bistås om regler ved grensekryssende arbeidsliv. EU-kommisjonen mener at det nye tilsynet er EØS-relevant.

Svensk fagbevegelse er avventende positive til forslaget. I Norge har YS-forbundet Negotia allerede sagt ja til et europeisk tilsyn, mens El og IT Forbundet uttrykker seg mer negativt.

Oppsummert

Uholdbart

1 Faglige rettigheter er under press på norske arbeidsplasser. Utlendinger er utsatt.

Stort behov

2 17 milliioner Europa-pendlere fortjener et Arbeidstilsyn som fungerer.

Riktig retning

3 Et EU-samarbeid der noen må miste for at noen skal få styrket sine faglige rettigheter, er ikke noe for Norge.

Annonse

Utenlandsk arbeidskraft er blitt en integrert del av norsk landbruk. Behovet for samordning og kontroll av et felles arbeidsmarked viser seg også her.

Rundt hvert sjette aktive bruk oppgir å ha utenlandske statsborgere ansatt, viser tall fra Ruralis. Når jordbærplukkere bor i skur og må dele på dusj og vask, er det dårlig reklame for norsk landbruk. Men trenger utenlandske arbeidstakere enkeltrom? Spørsmålet, som langt fra er særnorsk, søkes besvart i næringen og i Arbeidstilsynet nå.

Vurderingen av et felles europeisk arbeidsbyrå må skje på norsk grunn: Vil de faglige rettighetene ved norske arbeidsplasser bli mindre presset av at vi går inn i et europeisk arbeidstilsyn? Foreløpig er dette spørsmålet umulig å besvare. Vi trenger en ærlig og grundig debatt om disse tingene.

De faglige rettighetene står svært ulikt rundt om i Europa. Multinasjonale selskaper vil med nødvendighet se styrkede faglige rettigheter i ett land opp mot muligheten til innsparinger i et annet land.

Dersom et felleseuropeisk arbeidstilsyn skal være aktuelt for Norge, må det være et ufravikelig krav at Norge bestemmer over norske lønns- og arbeidsvilkår, og at utjevning skal skje ved at faglige rettigheter styrkes.

Neste artikkel

Corbyn støtter ny brexit-avstemning hvis partiet ønsker det