Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Europa 100 år etter

100 år etter den russiske revolusjonen, er rettferdig fordeling og desentralisering av makt den viktigste politiske utfordringen i Europa.

Det er på dagen 100 år siden bolsjevikene stormet Vinterpalasset i Petrograd, nå St. Petersburg. Revolusjonsleder Vladimir Lenin tok makta. I Russland, som brukte den julianske kalenderen, var det 25. oktober – derfor «oktoberrevolusjonen».

Første verdenskrig utarmet Russland, som var verdens største land og den gang omfattet blant annet både Finland og Polen. Folket i dette enorme landet krevde fred – og ikke minst – mat.

Russland var styrt av Romanov-dynastiet, med Nikolai den andre som den siste eneveldige tsar. Til hjelp hadde han den russisk ortodokse kirken og adelskapet. Til arbeid hadde godsherrene livegne, som skilte seg fra slaver kun ved muligheten til å dyrke litt mat til eget bruk.

Livegenskapet ble riktignok formelt avskaffet i 1861, men bøndene var fortsatt bundet – av skatter og plikter overfor lokalsamfunnet. Rundt år 1900 utgjorde bøndene om lag 80 prosent av befolkningen i Russland. Tsaren, kirken og adelskapet eide det meste av jorda. Over halvparten av bøndene hadde for lite jord til å klare seg, derfor deltok de i revolusjonene i 1905 og 1917.

Sosial urettferdighet, undertrykking og sult lå til grunn for revolusjonen i Russland. Om maktskiftet hadde ført til rettferdig fordeling av både mat og makt, ville nok også Nationen ha «feiret 100-årsjubileum». Men slik gikk det som kjent ikke. Tvert imot. Med Josef Stalin kom det totalitære styresettet, og i august 1936 startet Moskvaprosessene, «utrenskningene» der millionvis av russere ble drept.

Etter første verdenskrig trengte Europa mat og håp. Som Erling Kjekstad nylig skrev her i avisa: «Rundt slutten av første verdenskrig (1914-18) var både det borgerlige demokratiet, kapitalismen og liberalismen på sitt absolutte nullpunkt . «Den tapte generasjon» lette etter noe å tro på. Da bød kommunismen og fascismen seg fram med hvert sitt tilbud om en ny fremtid.» Det er mulig å forstå. Det er avgjørende å lære.

Oppsummert

Revolusjonen

1 7. november 1917 stormet bolsjevikene Vinterpalasset, og Lenin overtok makta i Russland. Landet var utarmet, folk var kuet, fattige og sultne.

Totalitært regime

2 Kommunistregimet var totalitært, på linje med fascistiske regimer. I 1936 startet Stalin sine utrenskinger, og millionvis av russere ble drept.

Alarmerende i dag

3 Den «tapte generasjonen» etter første verdenskrig trengte noe å tro på. Kommunismen og fascismen bød seg fram. I dagens Europa er tilsiget til en ny «tapt generasjon» stort.

Annonse

Kommunismen i Russland, ble et eklatant eksempel på et totalitært regime, slik fascismen/nazismen i Tyskland var det.

Mot denne bakgrunnen, er det alarmerende at forskjellene i Europa øker – på grunn av sosial dumping, utstøting av ansatte som ender opp som løsarbeidere, arbeidsløshet og kutt i velferd. Mange kues. Samtidig som makten i Europa sentraliseres, genereres det avmakt til altfor mange.

Det er med andre ord stort tilsig til en ny «tapt generasjon», som trenger noe å tro på. Vi ser også totalitære trekk igjen, blant annet i Spania og Tyrkia.

Rettferdig fordeling og desentralisering av makt er den viktigste politiske utfordringen i dagens Europa.

Neste artikkel

Sunt og markedsvennlig