Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Domino-effekten

Regjeringens tarvelige pels-forbud stiller nye distriktsnæringer lagelig til for hogg.

Først kom pelsdyr-forbudet, nå angripes kylling-produksjon. Motstanderne av norsk landbruk har fått blod på tann. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

I vinterens regjeringsforhandlinger på Jeløya fikk Venstre overtalt Høyre og Frp til å de facto legge ned en norsk næringsgren. Norsk pelsdyrnæring omgjør avfall til ettertraktet vare, en vare som var og fortsatt skal være lovlig å kjøpe både ute og hjemme. Men den skal altså produseres ute. Dette er det motsatte av næringsvennlig politikk.

Vi har advart mot konsekvensene av hestehandelen. Dessverre viser det seg at vi får rett. Motstanderne av norsk landbruk og dyrehold har fått blod på tann.

MDGs ungdomsparti Grønn Ungdom tar neste skritt, og vil avvikle norsk kyllingproduksjon slik vi kjenner den. Økologisk kyllinghold skal erstatte dagens næring, som ifølge Grønn Ungdom behandler kylling som samlebåndsobjekter uten egenverdi.

Dagens fjærkrehold har dyrevelferdsproblemer. De forsvinner ikke med småskala produksjon og utegang, viser erfaringstall fra bransjen. Og dersom kylling i større grad skal slaktes som individer, fordrer det en desentral og mindre rasjonell foredling. Dette vil øke prisen for kylling i butikk kraftig. Resultatet vil trolig bli dramatisk økt kyllingkjøttimport. De grønnes krav til dyrevelferd for importert vare er hinsides enhver grensehandels- og importvirkelighet.

Annonse

Funnene av dårlig dyrevelferd i norsk svineproduksjon er uholdbare, og må bøtes med tiltak ute i fjøsene. De kan ikke bøtes gjennom å transformere næringen til småskala frilandsproduksjon, slik flere også i matkjeden har tatt til orde for.

Det vil for det første kreve enormt mange, små produsenter, dyreholdere som i dag ikke finnes. For det andre har gris i det fri sykdomsproblemer. For det tredje vil det gjøre Mattilsynets oppfølging av næringen mye mer komplisert. For det fjerde vil behovet for bygningsmasse om vinteren vri storparten av slaktingen til høst og tidlig vinter. For det femte vil slik svineproduksjon være mye mer ressurskrevende og gi økt import.

For kreftene som vil dagens landbruk til livs, er det opportunt å begynne der ofrene er få. Pelsnæringen har noen hundre farmer, slik også kyllingbønder kan telles. To-tre tusen produserer svin.

Regjeringens pelsforbud rammer en næring der bruddene på god dyrevelferd ifølge Mattilsynet er få, målt i antall dyr. Det gir skyts til å angripe andre produksjoner. Saueholdet møter stadig oftere argumenter om at sauen deres ikke hører hjemme blant ulv og hyttefolk i utmarka.

Norsk landbruk bør angripe pelsforbudet med samlet, full kraft. Dominoeffekten må kveles i starten.

Neste artikkel

Klimaendringer er den største sikkerhetstrusselen