Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matimporten fra EU vokser ukontrollert

Norge har havnet i ei handelspolitisk felle. Dersom norske myndigheter ikke får oss helskinna ut kan det gå hardt ut over norsk matproduksjon og matberedskap.

Dale og norske myndigheter bør sette foten ned overfor EU, mener landbruksbloggskribenten. Foto: Georges Boulougouris / EU

Myndighetene gambler med norsk matberedskap

Det viktigste i et nasjonalt matberedskapsperspektiv er å opprettholde produksjonsressursene. Det vil si å holde eksisterende norske jordbruksarealer i hevd og bruke dem til å produsere mat. Dette er en av hovedkonklusjonene i en risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSS) nylig overleverte regjeringen.

• Les også: Øst-Europa forbannet over dårligere mat

Det finnes vel knapt politikere i Norge som ikke mener at det er viktig å opprettholde og videreutvikle matproduksjonen i landet vårt. Disse politikerne skal vite at norsk matproduksjon er akutt truet av en skremmende importvekst. Det er da et mysterium at regjeringen har som mål at jordbrukshandelen skal liberaliseres. Liberalisert jordbrukshandel vil i praksis si økt import. Økt import vil fortrenge produkter som produseres i Norge. Resultatet blir at Norge ikke vil opprettholde produksjonsressursene, og matberedskapen svekkes.

Importen fra EU har eksplodert.

I 2003 og 2012 inngikk Norge avtaler med EU som innebar at EU fikk tilgang til norske butikkhyller gjennom tollfrie kvoter for ost, kjøtt, grønnsaker, bær og blomster. Dette er varer som forbrukerne kunne blitt tilbudt av norske bønder.

Matimporten fra EU har mer enn tredoblet seg de siste femten år. Særlig er veksten skremmende for brød og bakervarer, frukt og grønnsaker, samt ost og andre meierivarer.

Nå er Norge i gang med nye forhandlinger med EU. Dersom regjeringen ikke setter foten ned, kan resultatet bli enda en ny avtale med ytterligere rause gaver til EU.

Forutsetningene er snudd på hodet

Siden Norge sa ja til nye forhandlinger med EU har forutsetningene endret seg markant. For litt over ett år siden forpliktet Norge seg i Verdens handelsorganisasjon til å fjerne all støtten til eksport av ost og andre jordbruksprodukter innen utgangen av 2020. Dette vil føre til at norske bønder mister omtrent 8 prosent av dagens avsetningsmuligheter for melka de produserer.

«Det vil være helt absurd å gi enda flere gavepakker til EU under disse omstendighetene.»

Annonse

Samtidig skyter importveksten fortsatt i været. Osteimporten fra EU har økt med 8 prosent bare siste år. Fortsetter det slik står vi i akutt fare for å måtte redusere melkeproduksjonen vår i løpet av få år. Dette vil kunne gå hardt utover bruken av grasarealer i distriktene, få store langsiktige konsekvenser for norsk landbruk og matindustri og sette matberedskapen i spill.

EU skrumper

På toppen av dette, forhandler Norge med et EU som vil se helt annerledes ut om to år. Brexit vil medføre at EU krymper med 20 prosent målt i BNP. De gavepakkene som Norge gav EU i 2003 og 2012 vil da være betydelig mer verdt for EU i 2020 enn det de er i 2017.

• Les også: Nederlandsk næringsliv skjelver i "nexit"-frykt

Dette var det ingen som så for seg den gang Norge og EU ble enige om å sette seg ved forhandlingsbordet.

Ikke fordelaktig for begge

I EØS-avtalens bestemmelse om jordbrukshandelen er det presisert at formålet er en gradvis liberalisering, og at nye handelsavtaler skal være fordelaktig både for EU og for Norge. Liberaliseringen skjer kontinuerlig selv uten nye tollfrie kvoter, det er importveksten et klart bevis på. Det er vel heller ingen tvil om at nye importkvoter til EU vil være alt annet enn fordelaktig for Norge. Det vil være helt absurd å gi enda flere gavepakker til EU under disse omstendighetene.

Få oss ut av fella

Under forhandlingsmøtet 28. februar må de norske forhandlerne bruke energien på å få oss ut av den handelspolitiske fella som vi nå har havnet i. Dette innebærer å si nei til et hvert EU-krav som kan føre til at norske produkter blir fortrengt av importvarer. Hvis myndighetene ikke lykkes med dette så vil det gå ut over norsk landbruk, norsk matindustri, norsk matberedskap, og derved også norske forbrukere - på kort og lang sikt.

Neste artikkel

May foreslår overgangsperiode etter brexit