Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvor er samfunnsansvaret til Rema?

Vi bønder produserer mat til den norske befolkningen. Vi er produsenter, og næringsmiddelindustrien videreforedler våre råvarer. De blir pakket og distribuert ut til de mange butikkene i Norge.

4. januar lanserte innkjøpsdirektør Lars Kristian Lindberg Rema 1000 sitt nye kundeprogram Æ. I ettertid har kjeden også fått kritikk for sin nye innkjøpsstrategi. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Uansett vær og vind. Vått eller tørt, sent eller tidlig. Enten du har en stor åker eller en liten åker er bonden ute med traktoren. Vi har et viktig samfunnsoppdrag som vi ikke viker ifra. Vi lar ikke være å så kornet fordi vi tjener for lite penger på det. Grisen vokser opp og blir til mat. Vi lar ikke være å fôre grisen fordi vi er misfornøyd med kiloprisen. Slik kunne jeg fortsette. Vi holder ut, selv om vi ikke blir millionærer på det. Arbeidet gir mening og det er egentlig et godt liv. Det er mat vi snakker om. Vi kaster ikke inn håndkle selv om naboen tjener mer enn deg.

Æ

Da jeg første gangen så denne æ-en i reklameinnslag på nyåret, stusset jeg. Jeg vet at Rema 1000 i utgangspunktet er et trønderkonsern. De selger da ikke kun mat til trøndere, undret jeg.

Så smalt det. Det skulle bli så mye, mye mer enn en stakkars Æ. REMA hadde funnet et nytt konsept. Det er ikke lenge siden ICA/Rimi forsvant fra dagligvaremarkedet. Det var i 2014. Som kjent, satt vi da igjen med kun tre innkjøpsledd. Farlig!

Nå fikk vi det første varselsignalet. Rema 1000 setter opp en ny strategi, og skylder på oss forbrukere som ønsker «noe annet». De tre hadde blitt for like, og Rema ønsker å tilby oss noe nytt. Hva da? Enda færre produkter i hyllene. Enda mindre utvalg. Enda sterkere beslutningsmakt som vi forbrukere skal godta. Skal vi det? Jeg mener nei. Det er stikk motsatt av hva vi ønsker oss. Rema skjuler seg bak ønske om å få plass til lokale produsenter. Det skal bli annerledes nå. På bekostning av mange, mange arbeidsplasser rundt i hele landet. Selvfølgelig kunne Rema klemt inn et par, tre lokale leverandører i hyllene. Men, de har skviset en god del leverandører på pris. Ingen avtale ble undertegnet, og leverandørene kastes ut. Godta våre betingelser, eller forsvinn.

Var det noen som brukte ordet sårbar? Du bør ikke være «rakettforsker» for å forstå at med kun tre innkjøpsgiganter, blir markedet sårbart og det meste handler om mat og drikke. Når 25 prosent av markedet forsvinner (Lerum) blir det tap av arbeidsplasser. Lille Olden som produserer vann har allerede permittert halve staben. Hansa Borg i Sarpsborg har hatt krisemøte med ordføreren. Dette er kun et noen eksempler på konsekvenser for storsamfunnet. Tine blir skviset. Store produksjonslinjer som er bygget opp blir muligens overflødige eller ender opp i dårligere lønnsomhet, og som på lengre sikt kan forsvinne.

Samfunnsansvaret

Annonse

Vi bønder har tatt på oss et samfunnsoppdrag, og et samfunnsansvar for å forsyne Norges befolkning med mat. Hvor er samfunnsansvaret til Rema 1000? I lommeboka til familien Reitan selvfølgelig. Godt gjemt i et milliardoverskudd for selskapet. Jo da, Rema har riktignok mange tusen arbeidsplasser gjennom sine butikker rundt om i Norge. Det er også mange tusen franchisere der ute, som steller med det daglige rundt driften av hver butikk. Takk dem også. Dette fritar ikke en av tre innkjøpskjeder et samfunnsansvar for matforsyning og arbeidsplasser.

Da vi fikk ny regjering i 2013 skrinla det nye mannskapet nytt forslag til «Lov om god handelsskikk». Det skulle aldri ha skjedd. Med argumenter om å styrke Konkurransetilsynet skulle dette gå så greit som bare det. Javel? Det går ikke greit, er min påstand. Hva kan myndighetene nå gjøre? Ingenting. Næringsdepartementet har ingen mulighet til å gå inn og styre Rema 1000 sin innkjøpspolitikk. Monica Mæland og Erna Solberg oppfordrer oss til å bruke forbrukermakten vår. Med andre ord, å foreta innkjøpene våre et annet sted. Det er opp til hver enkelt av oss. Det meste skal være slik for tiden. Hvor er den kollektive tankegangen – samfunnsansvaret?

Hvorfor?

Fordi Rema 1000 skal tjene flere penger. Dette er et nytt skritt i retning av kontraktproduksjon. Knytte «bestevennene» (så lenge de er det) nærmere til seg. Ikke for å være snille, men for å gjøre produsentene enda mer avhengige av Rema 1000. Går forhandlingene i grøfta, fordi Rema ikke får de prisene de ønsker, blir det ingen avtale. Hva med de produsentene som lever et langsiktig liv i en krevende biologisk produksjon? Grønnsaker, bær og kjøtt bare for å nevne noen. Dette griper direkte inn i hverdagen til primærnæringene i Norge.

Nå skal vi produsenter og forbrukere følge nøye med framover. Jeg tror ikke noe blir gjort fra regjeringshold eller departement. Der lever vi etter regelen «Hver og en er sin egen lykkes smed». Vil vi ha det slik?

Neste artikkel

Kraftig hopp i formuen til eigarane i Rema 1000