Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fem tips til deg som vil starte med lokalmat

Som nasjon har vi som mål å produsere og omsette mer lokalmat. Ønsker du å bli med på reisen om å forme og formidle norsk mathistorie og kultur?

I Bondens Butikk på Mathallen i Oslo har de lokalmat fra hele landet. Foto: Siri Juell Rasmussen

Dersom du går og tenker på å starte opp med en videreforedling basert på norske råvarer, fra din egen gård eller i tett samarbeid med en – her har du noen tips:

1. Start med kundene!

Det sier seg vel selv, tenker du. Jeg er selvsagt enig, det sier seg selv. Men det som kanskje ikke sier seg selv er hvem disse kundene er.

Du har kanskje alt hatt noen leveringer, til naboer, familien, venner og kanskje hotellet i nærheten har kjøpt. Spørsmålet blir; er det nok til å foreta en større satsing? Dersom ikke hvem er i så fall de neste kundene? Hvor mange kunder er det? Hvor ofte kjøper de? Hva betaler de? Dersom de velger ditt produkt, hva velger de eventuelt bort?

• Les også: «En idé som ikke møter motstand blir sjelden god»

Med andre ord, de påtenkte produktene dine en del av en kategori, en kake som du skal ta en bit av. Hvor stor er denne kaken? Dette er markedsinnsikt og grunnlag for potensialet i den nye forretningsmodellen din. En forretningsmodell som bygger på de kundene som vil betale akkurat deg for å få dekket sine behov. Kanskje er det noen som har behov for ditt produkt i tillegg til forbrukere, eksempelvis noen som bestemmer sortimentet i butikkhyllene, eller planlegger menyen på en restaurant.

Du kan lese mer om alternative kunder i din forretningsmodell i min forrige bloggpost. Uansett om kunden er forbruker eller en bedrift, så består den av mennesker som ønsker en verdi i bytte for penger.

2. Hvordan skal en profesjonell lokalmatproduksjon utformes?

Skal du starte med bearbeiding av nye produkter er kontakten med Mattilsynet viktig og så tidlig som mulig i prosessen bør du finne ut hva som er påkrevd for å sikre god kvalitet. Det finnes ulike kurs om disse temaene i regi av Innovasjon Norge – som også finansierer kompetanseoppfølging og utvikling med midler fra Landbruks- og matdepartementet.

• Les også: Dale vil lokke nye turistar med lokalmat

Ta tidlig stilling til hvordan produksjonen skal utformes, hva som er effektivt og hvilke krav som finnes til riktig håndtering. En 360 graders workshop er eksempler på programmer som kan gi deg svar på mange spørsmål og få nyttige kontakter som kan brukes i det videre arbeidet mot markedet. Dette og mye annet kan Kompetansenettverkene rundt om i landet også bidra med. Som for eksempel veiledning fra fagpersoner, som også kan komme på besøk hjem til din egen gård for å få råd knyttet opp til det du tenker på å starte opp med.

3. Lytt til andre som har startet opp

Å lytte til andres historier om sin egen reise kan gi deg nyttig informasjon, råd og inspirasjon. Listen over vinnere på Det Norske Måltid er kanskje et godt sted å starte. Hva gjorde de for å lykkes, hvordan startet de og hvilke utfordringer på veien var avgjørende å få løst?

Annonse

• Les også: Forretningsmodell for øko-tørste forbrukere?

Seminaret Matsmiå, som Innovasjon Norge arrangerer i mars, er et annet eksempel på en arena hvor du kan bli inspirert og få faglig påfyll. I år kan du blant annet møte gardsfruen Live, eller mesterkokken Charles Tjessem. Du kan få matfaglige kurs innen fem områder som for eksempel «Håndverksbakst og surdeig av gamle kornsorter», «Frukt og grønt på nye, spennende måter» eller kjøttforedling,- nedskjæring, mørning og kalkyler.

Kanskje du møter noen å samarbeide med? Som deler de samme verdiene som deg, men som kanskje har andre egenskaper en de du har. Det er ikke sikkert det er avgjørende for at du lykkes men et samarbeid med andre kan kanskje gjøre reisen med å vokse tilstrekkelig, litt enklere. Kom og bli med, kanskje dette kan være starten på noe nytt!

4. Grove overslag er bedre en ingen overslag

Hvor mye kan jeg produsere og hvor mye vil jeg produsere? Gjør noen grove overslag over potensialet. Hvor mange dyr du har og hvor mange kilo kjøtt dette kan bli fordelt på ulike stykker? Hvor mange epler, gulrøtter, tomater blir dette eller hvor mange liter melk har du i dag til rådighet? Dersom du får solgt alt, hvilken pris må du ha? Har du eventuelt ressurser nok til å utvide primærproduksjonen din eller kan du involvere noen andre som leverandør av råvarene?

• Les også: Lokalmat i Numedal får hyttefolket til å stoppe

Disse svarene blir grunnlaget for produksjonspotensialet ditt. Sammen med markedspotensialet vil dette gi deg et grunnlag for potensialet i din nye forretningsmodell.

5. Test ut usikre momenter så tidlig og billig som mulig

I moderne gründermetodikk er det å kunne teste ut ulike deler av forretningsmodellen før du har gjennomført eventuelle investeringen, sentralt. Kort fortalt handler det om ikke å sløse med ressursene. Kan du lage noe (ikke nødvendigvis et produkt) med minst mulig bruk av ressurser (tid, råvarer, penger osv.) som kan gi deg svar, kan dette være gode øvelser å gjennomføre. På gründerspråket kalles dette MVP. Det kan for eksempel være svar på hvor mye du får ut av råvarene, hvilken pris du kan forvente å få, hvilken kanal du skal profilere deg i eller hvordan kundene dine ønsker å motta varene.

Oppsummert

Dersom du vurderer å starte opp med noe nytt, er du ute etter svar. Felles er at alle de tankene du har om ditt nye konsept – når du nå er på idéstadiet – er antagelser. Det kan være svært gode antagelser, men fram til du har fått betalt fra kunder et tilstrekkelig antall ganger, er tankene antagelser. Hvor mye kunnskap du har behov for å få på plass før du satser, er en del av reisen.

Jeg tenker så mye som mulig, hva som er mulig er opp til deg. Men husk, jeg og veldig mange andre håper inderlig at du lykkes dersom du velger å starte opp. Vi trenger flere som satser.

Neste artikkel

Eksporterer kjøtt med tap utan å bremse støtta til nye sauefjøs