Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi spiser mer grønnsaker, men mindre fisk

Nordmenns forbruk av grønnsaker skyter i været, mens usunne sukkervarer velges bort. Helsedirektoratet er likevel bekymret for et kraftig fall i fiskeinntaket.

Nordmenns forbruk av grønnsaker skyter i været, men Helsedirektoratet er bekymret for et kraftig fall i fiskeinntaket. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

Spesielt de yngste spiser mindre fisk enn før, viser Helsedirektoratets ferske statistikk over norsk kosthold. Fra 2015 til 2016 gikk fiskeforbruket ned med 4 prosent, i stikk motsatt retning av myndighetenes mål – som er en økning på 20 prosent innen 2021.

Dette spiste nordmenn i fjor

Tallene viser forbruket av forskjellige matvarer i 2016 i kilo per person. Tall for 2006 i parentes.

* Korn, inkl. ris: 83,6 (88,9)

* Grønnsaker: 81,0 (65,4)

* Frukt og bær: 88,6 (86,2)

* Matpoteter: 25,2 (28,1)

* Poteter til potetprodukter: 26,8 (33,4)

* Kjøtt og kjøttbiprodukt: 77,0 (71,4)

* Fisk: (hel urenset, rund vekt) 46,2 (49,8)

* Egg: 13,1 (11,0)

* Helmelk: 16,7 (24,2)

* Lettmelk, skummet melk: 68,3 (85,6)

* Fløte, rømme: 7,3 (8,1)

* Ost: 18,5 (17,1)

* Smør: 3,3 (3,3)

* Margarin: 9,4 (9,8)

* Sukker: 26,8 (34,4)

Helsedirektoratets kostråd

Spiser du sunt og er fysisk aktiv i hverdagen, reduserer du risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, overvekt, type 2-diabetes og flere former for kreft.

* Sørg for et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

* Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.

* Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

* Spis grove kornprodukter hver dag.

* Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.

* Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

* La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

* Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.

* Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlaging og på maten.

* Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.

* Velg vann som tørstedrikk.

* Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.

– Det er en stor utfordring at vi spiser for lite fisk, som inneholder det sunne fettet og andre næringsstoffer som jod, selen og vitamin D. Det å bytte en eller to kjøttmiddager i uken med fisk, vil gi store effekter på helsa, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.

Kraftig gulrotvekst!

Hun ser imidlertid også flere lyspunkter. Aldri før har statistikken antydet at vi spiser mer grønnsaker, og siden år 2000 har dette forbruket økt fra 59 til 81 kilo i året per person, mens forbruket av frukt og bær har gått opp fra 69 til 89 kilo.

– Det å spise grønt er noe av det aller viktigste man gjør for helsa si, sier Granlund.

Les også: Stor vekst i importen av grønsaker og lite toll

Hun jubler spesielt over at nordmenn virkelig trykker gulroten til sitt bryst. Den har vist seg å være svært populær de siste årene, og er den enkeltgrønnsaken som øker mest.

– Gulrot er en super matvare! Den er spekket med næringsstoffer, den dyrkes i Norge og den er billig. Jeg har lyst til å kalle gulrota det nye kinderegget, avslutter Granlund.

Les også: Frykter Smøla-gulrota blir borte med forbud mot myrdyrking

I fjor ble det solgt nærmere 14 kilo gulrot per person her til lands.

Sukkerfall

I flere år har myndighetene jobbet for å få ned nordmenns sukkerinntak, og dette arbeidet bærer også frukter. Siden 2000 har forbruket gått ned med 16 kilo til 27 kilo i året, men fremdeles er dette for høyt, ifølge direktoratet.

Annonse

– Den jevne nedgangen vi ser i sukkerforbruket er også gode nyheter for folkehelsa. Et høyt sukkerinntak kan føre til overvekt og fedme, og sykdommer som type 2 diabetes, samt at det er dårlig for tannhelsa. Derfor bør ikke mer enn 10 prosent av energien vi spiser komme fra tilsatt sukker. Nå er tallet 12 energiprosent. Det er søte drikker, sjokolade og godteri og kaker som er hovedkildene til sukker i befolkningen, så her har vi fortsatt litt å gjøre. Men vi er på rett vei, sier Granlund.

Les også: Sjølvforsyninga går ned for andre året på rad

I 2016 var forbruket av sjokolade på 9,3 kilo og øvrige sukkervarer på 5,2 kilo, mens det i snitt ble drukket 54 liter brus med tilsatt sukker.

Anbefaler fisk i stedet for kjøtt

Kjøttforbruket har også økt de siste årene – en utvikling helsemyndighetene håper vil snu.

Les også: Kjøttforbruket aukar trass oppmoding om kutt

– Forbruket av kjøtt har økt betydelig over tid. I de siste ti årene har kjøttforbruket økt med ca. 8 prosent, og forbruket økte også noe i 2016, skriver Helsedirektoratet i sin rapport.

Les også: Vi et minst kjøtt i Norden og Island knusar oss på kjøtt frå sauer

– Det vil være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt. Det er derfor ugunstig at konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt de siste ti årene.

Neste artikkel

Regjeringen setter rekord i skogvern