Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Regjeringen har ikke lært fra i fjor

– Det er uforståelig at regjeringen kutter i støtten til landbruket etter den runden regjeringen hadde i fjor i Stortinget, sier Sp- leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener Listhaugs tilbud kan være en del av en forhandlingstaktikk. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Staten tilbyr bøndene 90 millioner kroner i årets jordbruksoppgjør. Det er under en tidel av bondeorganisasjonenes krav på 950 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å kutte direkte overføringer med 110 millioner kroner av den samlede potten på 14,3 milliarder kroner.

190 millioner kroner skal hentes ved hjelp av økte matpriser, som tilsvarer rundt 80 kroner for en gjennomsnittlig husstand i løpet av ett år. Det i seg selv er halvparten av bøndenes krav.

– Det er uforståelig at regjeringen kutter i støtten til landbruket etter den runden regjeringen hadde i fjor i Stortinget. Det er ikke et tilbud for å øke norsk matproduksjon. Regjeringen gjør det som Stortinget har sendt klare signaler om at man ikke skal gjøre, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Han påpeker blant at Stortinget ikke ønsker endringer i kvoteregioner for melk. Regjeringen ønsker i tilbudet å redusere antall melkekvoteregioner fra dagens 18 til mellom sju og ni. Regjeringens støttepartier ville eksplisitt ha den diskusjonen ut av oppgjøret.

Regjeringens samarbeidspartier gjør det klart at de er uenige i forslaget fra regjeringen noe som gjør at slik tilbudet står nå, har det sannsynligvis ikke støtte i Stortinget.

Melkekvoter som brekkstang

Trygve Slagsvold Vedum mener at regjeringens tilbud ikke kommer til å oppfylle Stortingets mål.

– Det er et tilbud der man ikke tetter inntektsgap, et tilbud der man ikke bruker budsjettmidler for å ha landbruk over hele landet, overraskende også at regjeringen ikke kommer mer i møte på pris, sier Vedum.

Han tror Sylvi Listhaug kan komme til å gi mer på pris i forhandlingene og bruke melkekvoteregioner som brekkstang for å få forhandlingene i mål.

– Dette koster jo henne ikke så mye, og da vil hun kunne si at hun har gitt landbruket et par hundre millioner ekstra i forhandlingene samtidig som hun kan bruke det med melkekvoteregioner som brekkstang, sier Vedum.

Holder ikke mål

– Men regjeringen må huske på at stortingsflertallet er opptatt av landbruket, selv om ikke regjeringen er det. I fjor ble regjeringen for første gang overkjørt i Stortinget i jordbruksoppgjøret. I tillegg ble de overkjørt på ting som fjerning av tollvernet, siden Venstre heldigvis sa nei, sier han.

Han mener at regjeringens argumenter om god inntektsutvikling for bønder uavhengig av oppgjøret, ikke holder mål. Landbruksdepartementets beregninger viser at bøndene vil sitte igjen med en lønnsvekst på over 10 prosent fra 2014 til 2016 – selv med et oppgjør på 1,75 prosent for det siste av de tre årene.

– Det er budsjettet som utgjør landbrukspolitikken. Det at lånerenta går opp og ned, det vil det gjøre framover også. Tallene er gunstige akkurat nå siden renta er lav. Kutter man i budsjettmiddelet gjør hele landbruket svært sårbart, sier Vedum.

Lekse

Knut Storberget (Ap), stortingsrepresentant fra Hedmark, mener at tilbudet ikke tilfredsstiller det Stortinget har satt seg som mål.

– Tilbudet reflekterer i liten grad Stortingets uttalte vilje. Derfor så må det forhandles godt. Det er statsrådens plikt å sørge for et godt oppgjør og et livskraftig forhandlingsinstitutt, sier Storberget, som understreker at Arbeiderpartiet ønsker at partiene blir enige, i motsetning til i fjor.

Annonse

Han er klar på at det ikke er regjeringens mindretallspolitikk som skal være førende for oppgjøret.

– Fjoråret må ha lært landbruksministeren en lekse i å se etter hva Stortingsflertallet ønsker seg når man er representant i en mindretallsregjering, sier Storberget, som håper partene kommer til enighet.

– Jeg er grunnleggende optimist. Vi får gi ministeren litt slakk til vi ser resultatet sier han.

Prisparadoks

Storberget mener at målet om å tette inntektsgapet til andre grupper, å la melkekvoteregionene ligge, forsterke kornøkonomien og klimatiltak vil kreve tøffe forhandlinger.

– Her må det gjøres en jobb i forhandlingene, og det håper partene får til.

– Samtidig er det et paradoks at en statsråd som flagger matpriser som sin prioritet, bruker målpriser i stedet for statlige tilskudd som hovedfinansieringskilde i jordbruksoppgjøret nok en gang, legger han til.

Karin Andersen (SV) mener at Listhaug jobber mot norske interesser.

– Regjeringas eneste ambisjon for norsk matproduksjon på norske ressurser er å legge ned. Listhaug jobber mot norske interesser, mot viktige miljømål, mot distriksinteresser og mot småbruk og det som er norsk, men står på som en tyrk for for utenlandske storbønder, sier hun. 

Sentralisering

Hun mener at med regjeringens politikk vil det kun være noen få store bruk i sentrale strøk igjen om få år.

– Sammenslåing av melkeregionene vil  sentralisere og ødelegge distriktslandbruket og redusere norsk kornproduksjon, sier Andersen, og har også lite til overs for fôrpolitikken.

– Forslaget vil føre til at god kornjord blir brukt til å produsere fôr til melkekyr. Det er stikk i strid med det som må gjøres for å nå to viktige mål, nemlig økt kornproduksjonen og mer mat produsert på norske ressurser. SV vil foreslå at de små bruka må få mer, bruk av norsk grovfor stimuleres og kornprisen må opp, sier hun.

Andersen mener at både klimaet og våre muligheter til å tilpasse oss klimaendringene svekkes.

– Vi må produsere mer mat på norske ressurser, ikke mindre. Vi må ha en landbrukspolitikk som ivaretar helheten, der det for eksempel fortsatt er miljøvennlig kombinert produksjonen av melk og kjøtt som gjelder framfor industrialisert melkeproduksjon.

Det eneste hun er positiv til er kutt til pelsdyr.

Neste artikkel

Sp vil felle Slettås-flokken