Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når våronna trenger en plan B

Våronna er væravhengig og en kritisk fase i korndyrkinga. Mye regn betyr trøbbel, og i ekstreme situasjoner trengs en god plan B.

Effektivt: Forsker Anne Kari Bergjord Olsen fra Nibio med et av de tyngre og effektive redskapene som skal prøves ut i prosjektet. Foto: Jon Schärer

Denne artikkelen er en del av Veksttorget som er et samarbeid mellom Nationen, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk Landbruksrådgivning. Den er skrevet av ansatte ved NIBIO.

– Vi vil undersøke ulike alternative våronns-strategier for å se hva som kan fungere som en god plan B, sier forsker Anne Kari Bergjord Olsen ved Norsk institutt for bioøkonomi – Nibio. I et nytt prosjekt skal hun og teknikere ved avdelingen Kvithamar i Stjørdal teste hvordan ulike redskaper for jordarbeiding og såing fungerer ved en forenklet våronn. Det gjelder både under lagelige og mer fuktige jordforhold. Det mest ekstreme er at en ikke får bearbeidet jorda i det hele tatt, men må så direkte i plognaden.

Våronn plan B

Treårig prosjekt for å kunne anbefale alternative våronnstrategier i korndyrking, tilpassa ulik jordtype og laglighet i jorda.

Prosjektleder Randi Berland Frøseth, Nibio. Praktiske forsøk gjennomføres ved Nibio avdeling Kvithamar ved forsker Anne Kari Bergjord Olsen og forskningstekniker Lasse Weiseth. Finansiering: Landbruksdirektoratet og Fylkesmannens Landbruksavdeling i Nord-Trøndelag. Felleskjøpet Agri bidrar også gjennom utlån av jordarbeidingsredskaper.

Det opplevde blant andre Jørgen Kjenstad i Snåsa i 2015. Etter en lang bløt vår måtte han og naboen bruke vanlig kunstgjødselspreder (sentrifugalspreder) for å få ut såkornet. En måned forsinket!

Tester flere metoder

Forskerne undersøker vanligvis ulike jordarbeidingsmetoder under gode forhold, når jorda er såkalt lagelig. Det vil si at jorda har tørket så mye at den kan harves og bearbeides på en god måte. I prosjektet «Våronn plan B» handler det også om hvordan en kan få sådd en åker under vanskelige forhold for å få et best mulig resultat.

– Vi ser for oss to scenarioer der det er behov for en forenklet våronn, sier Bergjord Olsen. Det ene er langvarige regnperioder og at jorda ikke tørker opp før man på et tidspunkt bare må ut med såkornet for å få modent korn til høsten. Her blir det spesielt viktig med lett utstyr for å unngå for mye jordpakking og skade på jordstrukturen, sier Bergjord Olsen.

Det andre scenarioet er at jorda er lagelig, men med mye nedbør i vente. Det gjør at perioden med lagelige forhold for våronn blir kort og må utnyttes så effektivt som mulig.

Lang, bløt vår

Alternativet er da en forenkla våronn, der en enten dropper pløyinga og kjører redusert jordarbeiding eller bruker direktesåingsutstyr.

Her kan en tillate å bruke noe tyngre utstyr med stor kapasitet for å gjøre mye arbeid på kort tid.

For to år sida fikk mange kornbønder satt tålmodigheten på prøve.

«Det var bløtt, vi venta og venta på at det skulle tørke, men kom oss aldri utpå.»

Annonse

– Det var bløtt, vi venta og venta på at det skulle tørke, men kom oss aldri utpå. Det forteller Jørgen Kjenstad, som til slutt måtte gi opp å gjøre en vanlig våronn. Det var spesielt i Nord-Trøndelag at mange fikk problemer med å gjennomføre våronna i 2015. Normal såtid er første del av mai, og ut i juni måtte Kjenstad og naboen gjøre noe drastisk.

– Vi brukte en vanlig sentrifugalspreder og traktor med tvillinghjul. Det første fikk vi spredt i en slodda åker. Her fikk vi til lett harving etterpå for å molde ned frøet, men uten at vi fikk tromlet.

Resten av arealet måtte de så med sentrifugalspreder rett på plognaden. Også her fikk de harvet litt etterpå.

Og så kom flommen

Og resultatet?

– Sådato var 12. juni og vi høstet i midten av oktober. Det ble gode høsteforhold, men før treskingen fikk vi også flom der elva gikk inn på den gulmodne byggåkeren, forteller Kjenstad. Det de sådde rett i plognaden ble ikke veldig bra. 200 kilo i snitt på en ujevn åker. Der det var slodda i forkant ble resultatet litt bedre, med 300 kilo per dekar. Normal byggavling i dette områder er 400 – 500 kilo per dekar.

Jørgen Kjenstad på Jørstad i Snåsa har vel 300 dekar bygg, med noe gris og sau i tillegg. I år har våronna gått etter oppskriften. Men nå har de gjort sine erfaringer med å så i regnvær på bløt jord.

– Vi vil nok være raskere med å ta i bruk sentrifugalsprederen om det blir slike forhold igjen, sier Jørgen Kjenstad i dag.

Neste artikkel

Fem snublesteiner for klimasmart jordbruk