Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå kan du stemme på hvem som skal bli årets lokalmatgründer

Seks kandidater kan bli Årets lokalmatgründer. Du kan være med på å bestemme hvem som får smykke seg med den gjeve tittelen.

Dette er de seks kandidatene. Fra øverst til venstre: Heidrun, Nyyyt, Dyre gård. Nede fra venstre: Han Sylte, Ask gård og Røyland gård. Foto: Benjamin Hernes Vogl og Solfrid Sande

I løpet av sommeren har Nationens lesere hatt muligheten til å bli kjent med seks forskjellige produsenter som utnytter ulike ressurser til å lage delikatesser.

Årets lokalmatgründer 2018

Se hele artikkelserien her

Nå er du som kan være med å bestemme hvem som vinner, og blir årets lokalmatgründer 2018.

Konkurransen blir i år arrangert for fjerde gang og er et samarbeid mellom Nationen, Hanen og Meny. Avdem Gardsysteri og Avdemsbue (2017), Thorbjørnrud Hotell og ysteri (2016) og Det norske Vaffelstekeriet (2015) er de tre foregående vinnerne.

Fra 20. august til 9. september kan du – og alle du kjenner – stemme på sin favoritt i kåringa.

Vinneren blir offentliggjort under Dyrsku'n den 14. september. Du kan lese mer om de seks kandidatene under.

Kandidat A

Hvem? Ask Brygghus og Ask Gård Foredling

Hvor? Jevnaker, Oppland

Hva? Økologiske kjøttprodukter og alkoholfrie drikker

Det har blitt et prisdryss av de sjeldne. Spekepølsa «Holy Baloney», vant gull i NM for kjøttprodukter 2018. I tillegg til gull i kategorien spekepølse spesial ble den samme pølsa prisbelønnet for beste økologiske produkt. De vant Det norske måltid med salamipølsa «Slegge», som ble kåret til Årets matspire, og de vant Matkanalens pris og prisen for årets kjøtt.

Sør i Oppland produserer Anne Marte og Kristoffer Evang økologiske kjøttprodukter. De er i finalen til Årets lokalmatgründer 2018. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Kunstbakgrunnen har ført til en utradisjonell vri når det kommer til produktutvikling.

– Det er vår råtne humor som skinner gjennom i våre produktnavn, sier Kristoffer Evang.

– Vi starter prosessen med hvordan produktet skal se ut i sluttfasen. Produktet vårt «Pablo», som er en chorizo, endte vi med å lage et slektstre med alle som var i familien til Pablo. Hans personkarakteristikk forteller noe om styrken i pølsa. Pablo skulle egentlig ha en sterk fetterpølse, Hector. Hector er en løs kanon, konebanker og halvalkoholisert. Dritsterk. Knute på skautet rundt hodet og med helsetrøye, du skjønner tegninga.

Kandidat B

Hvem? Dyre gård

Hvor? Rygge, Østfold

Hva? Økologiske epler

– Vi er visstnok Norges største eplegård, men dette er i aller høyeste grad en risikoproduksjon og et stort risikoprosjekt, sier Hans Olav Bjerketvedt.

Dyre Gård har siden den første flaska med eplemost ble tappet i 2013 bidratt til at Østfolds vanligste trær hår gått fra å være halvlitrær og parfymerte papptrær i bakspeilet, til epletrær.

Hans Olav og Anne-Lene Bjerketvedt driver med økologisk epleproduksjon og pressing på Råde gård.Til sammen har de 35.000 epletrær. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Lukten av epler beviser at Moss har mer å by på enn lukten av sulfatcellulose og pølse i vaffel.

– Hans Olav sa jo det at hvis vi skulle starte med dette her, måtte jeg se meg villig til å klippe neglene mine og brette opp ermene. Vil du det eller skal vi ikke gjøre det? Spurte han meg, sier kona Anne-Lene Bjerketvedt.

– Det er klart vi skal gjøre det, svarte jeg. Men å klippe neglene mine, det gjør jeg ikke.

Kandidat C

Hvem? Han Sylte

Hvor? Valnesfjord, Nordland

Hva? Marmelade av krokete gulerøtter

Fra vinduet i Han Sylte kolonial ser man innover den vakre fjorden. Mathilde og Håvard Winther har satt preg på sitt nye hjemsted i Valnesfjord med marmeladeproduksjonen i Han Sylte fabrikken. Vernepleierne som ble marmeladegründere, som fyller små fine glass med en bærekraftig godbit, har skapt mye oppmerksomhet, og nå med nominasjon til Årets lokalmatgründer.

– Det er veldig inspirerende at noen har nominert oss, og at juryen vil ha oss i finalen. Vi er ganske stolte, sier Mathilde Winther.

Marianne og Håvard Winther har sammen etablert bedriften Han sylte i Valnesfjord i Nordland. Foto: Solfrid Sande

– Vi er opptatt av bærekraft og skaper nå verdi på en ressurs som bonden før måtte kaste, sier Mathilde.

Annonse

De startet på kjøkkenbenken i Bodø, og brukte gjennom de to første årene to tonn gulrøtter. De skulle egentlig bare lage litt til julemarked, men marmeladen falt i smak hos kundene, forteller Winther.

– Etterspørselen ble raskt så stor at vi måtte ta et valg. Fortsette som hobby eller satse for fullt, sier hun.

Kandidat D

Hvem? Heidrun

Hvor? Tynset, Hedmark

Hva? Spekemat fra kje

– Killingene går ute hele sommeren. En sentral del av produksjonen er at vi bruker de til beiting. Landskapspleie, det å bevare kulturlandskapet, er viktig og det bidrar til god dyrevelferd. Dette er dyr som ikke er avla opp for kjøttproduksjon, så de blir rundt ni måneder før slakt, altså eldre enn for eksempel lam, sier Anne Rønning.

– En viktig del av jobben er å ta imot og å foredle kjekjøtt. Vi har fått mye gratis markedsføring nettopp fordi det ikke er noen andre som driver med denne produksjonen, sier Lars Rønning.

Produksjonslokalet har eget tørkeloft for spekemat, pakkerom, salgsdisk, selskapslokale og et avansert nok klimaanlegg til at årets varmebølge ikke tar knekken på produksjonsflyten.

Anne Ragnhild Thomlevold Rønning og Lars Rønning driver Heidrun AS. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Til tross for at de er inne i varmen i Innovasjon Norge sitt vekstprogram, benekter de at bedriften har hatt voksesmerter.

– I løpet av den første uka skal du lære 150 killinger å drikke av en flaske. Det blir lange dager. På det meste er det 12 timer i fjøset daglig, sier Anne.

– Satsingen på kje har resultert i at flere lokale bønder fôrer opp killinger. Det samme gjelder for villsau, gammelnorsk spælsau og utegående fjellgris som blir til spekemat, sier Anne.

Kandidat E

Hvem? Nyyyt

Hvor? Bjerkreim/Eigersund, Rogaland

Hva? Pinnasteik og sjokolade

Kjell Ivar Ueland og to av sønnene, Georg-Fredrik og Kristoffer Emil Ueland, lager gode matopplevelser sammen. De er tre familier, to generasjoner Ueland, med to gårdsbruk, svartsau og storfe, merkevaren Nyyyt ”Pinnasteik fra Bjerkreim” , og egen sjokoladebutikk i Egersund.

Med øye for gamle mattradisjoner brukes hele dyret, og med ønsket om å fremme den gamle sauerasen Svartfjes, skaper de også ny giv, og merverdi for andre bønder.

– Vi fremhever den norske bonden og den gode kvaliteten, og merkevaren skaper vi sammen med dem, sier Georg Fredrik Ueland.

– Pengene er ikke motivasjonen vår, men lage noe markedet vil ha. Og få med oss bøndene her i distriktet for å skape noe bærekraftig sammen, sier Georg Fredrik Ueland, sammen med far Kjell Ivar Ueland. Foto: Solfrid Sande

Det var mangelen på kjøttfylte pinnekjøttstykker på en julefest som var starten for Pinnasteiken og konseptet Nyyyt. Georg Fredrik Ueland, utdannet kjøttskjærer, forlot kjøttindustrien for å satse for fullt sammen med familien for fire år siden. Han ville bruke mer, utnytte hele dyret, til å skape verdi og kvalitetsmat.

– Jeg mener vi har mye å gå på for å utnytte de gode forutsetningene som den norske bonden har, sier Georg-Fredrik.

Kandidat F

Hvem? Røyland gård

Hvor? Engesland, Birkenes i Aust-Agder

Hva? Gelé og syltetøy av råvarer fra naturen

Som et Soria Moria slott inne i skoglandskapet i Engesland, ligger Røyland gård, åpent og luftig til, med utsyn over åsene. Gårdseierne Gunnar Sagstuen og Pernille Vea er lidenskapelig opptatt av naturen, og spiskammeret som finns rett utenfor dørene.

– Det er mat i verdensklasse i skogen her, både på smak og renhet. Det å kunne sanke og høste fra den norske naturen er helt unikt. Det er ikke mange land som har det slik, sier Pernille.

Gunnar Sagstuen og Pernilla Vea utgjør gelé- og syltetøyprodusentene på Røyland gård. Foto: Solfrid Sande

Bærplukkerne er på vei til gården, og ekteparet tripper etter å komme i gang med å fylle glassene med gelé og syltetøy. Det skal igjen plukkes, syltes, saftes for fullt, og lages mat som vekker barndomsminner; en remse med rips og lukten av granskudd om våren.

– Forskerne sier det er 1 million tonn blåbær i de norske skogene. Vi vil ta ut noen promiller av dette og skape verdier. Hvert år råtner mye av dette bare bort, sier Gunnar.

Blåbær har hatt en enorm vekst i det norske markedet, men uten norske blåbær. I Sverige og Finland har de klart å lage system for plukking, levering og omsetning ut til markedet, og skogsblåbærene på det norske markedet kommer i hovedsak fra Sverige og Polen.

Neste artikkel

Røyland gård skaper verdier av skogens spiskammer