Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«Make trade, not war» – en gammeldags og upresis klisjé

Europabevegelsen traff nesten planken da de valgte tema til sin årlige Europakonferanse. De har uomtvistelig et godt poeng. Det er bedre å handle med hverandre enn å skyte hverandre. Likevel er tittelen litt gammeldags. Omtrent like gammeldags som regjeringens melding til Stortinget om globalisering og handel.

Vi trenger en handelspolitikk som fokusere på sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, skriver Ola Hedstein på Landbruksbloggen.

Europabevegelsen traff nesten planken da de valgte tema til sin årlige Europakonferanse. De har uomtvistelig et godt poeng. Det er bedre å handle med hverandre enn å skyte hverandre. Likevel er tittelen litt gammeldags. Omtrent like gammeldags som regjeringens melding til Stortinget om globalisering og handel.

Make sustainable trade, to prevent war

En moderne og mer relevant tittel på seminaret ville vært «Make sustainable trade, to prevent war». Her ligger vår tids store politiske utfordring. Det er livsfarlig å øke handelen på bekostning av en bærekraftig utvikling for en sterkt voksende verdensbefolkning. Vi kan ikke lenger øke klimaproblemene og svekke evnen til å produsere nok, trygg og sunn mat til en økende befolkning. Fortsetter vi slik blir det mer krig, ikke mindre.

Les mer: Handel er viktig for utvikling og økonomisk vekst – lokalt, nasjonalt og globalt

Vi kan ikke fortsette å forhandle og handle oss til døde

Handel er viktig for alle lands økonomi. Kanskje særlig for et lite land som Norge med en såkalt åpen økonomi. Norsk Landbrukssamvirke skjønner at Norge trenger handelsavtaler for å få god tilgang på markeder for vår eksport av produkter og tjenester.

Landbrukssamvirke mener at internasjonal handel og konkurranse må være et middel for å nå et mål, og ikke være er et mål i seg selv. Framtidas handelsavtaler må bidra til å redusere klimaproblemene – ikke forsterke dem.

Det er stor økonomisk aktivitet basert på et stort oljeforbruk som har skapt både velstand og klimaproblemene. Det er også økt handel og reiseaktivitet som øker spredningen av smittestoffer som truer livet til både mennesker, dyr og planter. Slik kan vi faktisk ikke fortsette.

Les også: Vil NHO ofre landbruket for småpenger?

Økt folkelig motstand skyldes politikere som sover i timen – eller at byråkrater har overtatt

Folkelig motstand er også et tema på konferansen. Politikere, eksperter og lobbyister skal i fellesskap finne ut av hvorfor mannen i gata ikke stoler på dem. Slike debatter er i seg selv et sykdomstegn, og konklusjonen blir lett at det er trist at folk ikke skjønner sitt eget beste.

Når en kvart million mennesker tyr til gatene i Tyskland fordi de steiler over forhandlingene mellom EU og USA om frihandelsavtalen TTIP, er det ikke folket som er problemet. Tvert om. Det er politikerne som har glemt å fortelle hva de driver med. Folkets store og økende motstand mot TTIP, TISA, CETA, TPP og andre uoversiktlige prosesser vekker bekymring helt inn til maktens elite. De spør seg selv, hvorfor skjønner ikke folk at det vi gjør er rett?

Annonse

Svaret på spørsmålet er strengt tatt enkelt å besvare. Folk tror ikke at frihandel alene løser deres eller verdens viktigste utfordringer. Folket tror faktisk ikke at handel i seg selv skaper fred og fordragelighet. Et politisk mål om ukritisk å øke handelen med varer og tjenester oppfattes som et hult mål som skjuler noe. Da skapes mistenksomhet som bringer folket ut i gatene. Det brer seg en frykt for at mer og uregulert handel kan forsterke noe av de alvorlige problemene verden sliter med.

Er det så vanskelig å si hva man vil da?

Dagens handelspolitikk handler om at alle land ønsker å forbedre eget lands handelsinteresser. Dette gjelder for rike og fattige land. Man ønsker handel og eksportinntekter for å skaffe penger til å styrke eget lands økonomiske interesser. Det er ikke noe galt i det, isolert sett. Vi trenger penger for å finansiere helsevesen, forsvar, skolegang og pensjoner. Pengene kommer fra næringsvirksomhet som skattlegges.

Dette burde ikke være en overraskelse for noen. Målet er kjøp og salg hvor eget land får best mulig forutsetninger. Ofte på bekostning av andre land. Politikere og byråkrater prøver å skaffe sitt land en størst mulig andel av verdens verdiskaping.

Les mer: Hengast den som hengast skal

Internasjonal handel må bli bærekraftig

Når svinekjøtt fra Tyskland med 50 ganger så høyt antibiotikaforbruk utkonkurrerer norske griser med det laveste antibiotikaforbruket i verden, er det noe som er feil. Da er det de som tar snarveier og jukser som favoriseres, fordi det er viktigere at mat er billig enn at den er produsert på en bærekraftig måte.

Denne typen handel skaper alt annet enn fred. Det er nettopp slike poeng folk i Europa har fått øynene opp for.

Ola Hedstein er adminstrerende direktør i Norsk Landbruksamvirke.

Norsk Landbrukssamvirke samarbeider med Nationen om Landbruksbloggen. Les flere innlegg her.

Neste artikkel

Tenk på hvordan du bruker pengene dine!