Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stortinget godkjente jordbruksavtalen

Stortinget gjorde ingen endringer i jordbruksavtalen tirsdag, men et flertall av partiene understreket viktigheten av en variert bruksstruktur. SV og MdG fikk kun med seg Lundteigen på forslag om å sende avtalen tilbake.

Foto: NTB Scanpix

Stortingets flertall gikk tirsdag inn for å godkjenne jordbruksavtalen inngått mellom partene i oppgjøret. 94 representanter stemte for å vedta oppgjøret, 4 stemte mot, og resten avsto fra å stemme.

SV hadde stilt forslag om å sende jordbruksoppgjøret tilbake til partene. Begrunnelsen var at partiene ikke kan se at oppgjøret er i tråd med Stortingets mål. SV krevde at en avtale måtte ta innover seg de vedtatte målene, som økt produksjon på norske ressurser, mindre nedbygging, og økt bruk av grovfôr på bekostning av kratfôr.

– Vi aksepterer instituttet, og vil ikke sende tilbake støtt og stadig. Men det har utvikla seg et sprik mellom Stortingets mål og avtalens resultat. Årets avtale er basert på ganske ytterliggående markedsvennlig politikk. Stortinget må vurdere om de vil stemme for et resultat som avviker fra vedtatte mål, sier Miljøpartiets Rasmus Hansson.

Splittet Senterparti

De fikk støtte fra Sp-politiker Per Olaf Lundteigen.

– Det er ingen tvil om at Stortinget har et selvstendig ansvar for å ta stilling til avtalen. Det er rett og slett konstitusjonelt feil at alternativet er å stemme for avtalen, at alt annet er å ikke respektere forhandlingene. Jeg vil stemme mot oppgjøret, og for å sende avtalen tilbake, sier han.

Det fikk han ikke med seg resten av Senterpartiet på.

Geir Pollestad varslet i en sms til Nationen tirsdag kveld at resten av gruppa ville følge vedtakene de hadde gjort i saken, og "forholder seg til at det er inngått en avtale". Samtidig sier Kjersti Toppe til Nationen at hun støttet Lundteigen da gruppa skulle gjøre sitt vedtak, men at hun ikke er en av dem som får avgi stemme tirsdag. Gruppa var dermed splittet internt da vedtaket om å støtte avtalen ble gjort, men flertallet gikk inn for det, og stemte dermed for avtalen på Stortinget tirsdag.

Skuffet Miljøparti

Miljøpartiets kvinnelige talsperson Une Aina Bastholm er skuffet over at Sp ikke bestemte seg for å følge Lundteigens eksempel.

– De burde lyttet til Lundteigen i denne saken, og tatt Stortingets demokratiske ansvar mer på alvor. Ved å stemme for en avtale de er mot, bidrar både Sp, KrF, V og Ap til å legitimere regjeringens stordriftspolitikk og samtidig undergrave utgangspunktet for jordbruksavtalen, sier hun til Nationen.

Bastholm mener regjeringen ikke følger Stortingets vilje.

– Regjeringen skal fremme tilbud i tråd med målene for jordbruket fastlagt av Stortinget, ikke egen ideologi. Stortinget har vært tydelig på at norsk matproduksjon skal baseres på lokale ressurser, og på bevaring av små og mellomstore bruk. Å stemme mot avtalen og sende den i retur for ny forhandling ville vært et språk regjeringa forstår, sier hun.

Ville øke økomålet

Rasmus Hansson stilte rett før voteringen et representantskapsforslag om å øke økomålet fram mot 2020 til 20 prosent.

Dette forslaget var ikke varslet i Stortingsdebatten.

Forslaget fikk kun stemmene til MdG og SV.

Ba om avklaring

Annonse

Lundteigen varslet i Nationen tirsdag at han ville stille et forslag som ba Stortinget legge til grunn at økt matproduksjon på norske ressurser betyr at planteproduksjonen ii Norge må økes, og kornimporten reduseres. Fra talerstolen sa næringskomiteens leder Geir Pollestad at hele Sp-gruppa stilte seg bak det forslaget. Totalt stemte 48 representanter for Lundteigens forslag, mens 52 stemte imot. Det ble dermed svært jevnt, men flertallet sa nei til å legge et slikt premiss til grunn.

En av de tydeligste skillelinjene i debatten tirsdag, var hvorvidt årets jordbruksoppgjør jevnt over er positivt eller negativt for jordbruket. Regjeringspartiene og høyresida påpekte at inntektene til bøndene har økt de siste årene, at konkursene har gått ned og at investeringsviljen er stor. De tilskrev æren for dette i stor grad deres politikk de siste årene. Frps Bente Thorsen påpekte at Norge blant annet er selvforsynt på lammekjøtt.

Knut Storberget (Ap) mente på sin side at det var ettervirkninger av de rødgrønnes politikk som gjorde at bøndene fremdeles kommer bra ut. Geir Pollestad i Sp antydet at han mente regjeringen tok æren for værgudenes arbeid, og at det stort sett var det fine været som hadde sikret et godt år i fjor:

– Godt vært betyr ikke at regjeringas politikk virker, sa han fra talerstolen.

– Forventer resultater

Mat- og landbruksminister Jon Georg Dale var en av dem som holdt innlegg i debatten tirsdag. Han vedkjente seg at overføringene fra landbruket har økt med 145 millioner de siste tre årene, mot én milliard de tre foregående årene.

– Ja, det stemmer. Det skyldes at vi er mer opptatt av resultat. Vi vil se på hva vi får igjen for de pengene vi gir. Vi ser at med våre oppgjør, har produksjonen økt, inntektsutviklinga er positiv og vi stimulerer til å dyrke korn der det er effektivt, sa Dale, som også understreket at årets oppgjør er et moderasjonsoppgjør i alle sektorer.

Dale kritiserte også dem som i debatten gikk inn for økt kraftfôrpris, og sa at det ville gå hardt utover bønders økonomi, spesifikt trakk han fram svinebønder og kyllingbønder. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mente det var ironisk.

– Om noen virkelig har opplevd problemene med høyresidas landbrukspolitikk, er det kyllingprodusentene, som opplevde at konsesjonen ble doblet. Det var et ideologisk prosjekt for Sylvi Listhaug, uten å vurdere konsekvensene for enkeltbønder, sa han.

Advarte ungdommer mot landbruket

Lundteigen advarte fra talerstolen ungdommer til å gå inn i landbruket slik det er nå.

– Det er ikke lett å være ungdom og skulle gå inn i bransjen i en sånn situasjon. Som utdanna agronom vil jeg advare ungdommen mot å gå inn, det er for risikofylt, sier han.

Han etterlyser investeringer i jord framfor driftsbygninger.

Jon Georg Dale mente denne advarselen var svært problematisk, spesielt når den kommer til tross for god inntektsutvikling, sa han på talerstolen mot slutten av debatten tirsdag.

– Å snakke jordbruket ned, er svært uheldig. Vi er avhengig av rekruttering til jordbruket og stor tillit til jordbruket i befolkningen, sa han.

Neste artikkel

Bygde landets største sauehus etter omstridd tilskotsendring