Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Landbruket på bunn i SSBs lønnsstatistikk

Lønnsveksten det siste året er den nest laveste SSB har målt siden år 2000. De statsansatte ble lønnsvinnerne. Landbruket ligger i bunnsjiktet.

Landbruket kommer dårlig ut i SSBs statistikk over inntekt for fjoråret. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte økte med 2,3 prosent fra september 2016 til september 2017, viser tall Statistisk sentralbyrå la fram torsdag. Året før var økningen 1,6 prosent.

En gjennomsnittlig månedslønn utgjorde i fjor 44.310 kroner. Det er en drøy tusenlapp mer enn i 2016.

I oversikten presenterer Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomsnittslønnen for 300 yrker.

Landbruket i bunnen

På de tre laveste plasseringene ligger hjelpearbeidere i henholdsvis husdyrproduksjon, kombinasjonsbruk og nyttevekstproduksjon. Alle disse tre kategoriene har en månedslønn som ligger rett rundt 25.600 kroner.

Den fjerde laveste inntekten i utvalget er det intervjuere som har, mens gatekjøkken- og kafémedarbeidere, bartendere og servitører har litt høyere inntekt.

På den åttende laveste plasseringen av de 300 utvalgte yrkene kommer det som SSB klassifiserer som «plante- og husdyrprodusenter (kombinasjonsbruk)», hvor den gjennomsnittlige månedslønnen er på 27.430 kroner. Noe høyere inntekt har servicemedarbeidere på bensinstasjon og kjøkkenassistenter.

På ellevte plass, målt fra bunnen, finner vi melke- og husdyrprodusenter, hvor snittet lå på 28.570 kroner i måneden.

Ikke selvstendige

Tallene i undersøkelsen er basert på lønnsmottakere, og ikke selvstendig næringsdrivende.

– I de gruppene hvor det er mange som er selvstendig næringsdrivende, vil antall arbeidsforhold kunne være litt misvisende. Innenfor mange yrkesgrupper er det mange som er selvstendig næringsdrivende, og de ikke fanges opp av denne statistikken, sier Preben Schultz Geier, førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå til Nationen.

Egg- og fjærfeprodusenter kommer lengre opp på lista, med 30.980 kroner per måned i gjennomsnitt. Det er litt lavere enn gartnere, hvor tallet er 31.130 kroner.

Jordbruks- og skogbruksmaskinførere hadde i 2017 en gjennomsnittlig inntekt på 33.790 kroner i måneden.

De som av SSB blir klassifisert som «sivilagronomer mv.» kunne i snitt motta 50.410 i månedslønn i fjor.

Den kategorien som ligger høyest opp på lista, og som kan kobles direkte til landbruk, er «ledere i skogbruk, gartnerier mv.». I denne kategorien er snittlønna per måned for 2017 53.620. For menn i denne kategorien var månedslønna i gjennomsnitt 56.000 kroner, mens det tilsvarende beløpet for kvinner var 48.900 kroner.

Lønnstoppene

Øverst på lønnsskalaen ligger ledere i olje- og gassnæringen. Dette er eneste yrke med gjennomsnittlig månedslønn på over 100.000 kroner.

Finansmeglere, handels- og skipsmeglere og toppledere i offentlig administrasjon følger på i toppsjiktet. Disse har en månedslønn på over 90.000 kroner.

På de neste plassene kommer blant andre flygere, flygeledere, geologer og geofysikere, legespesialister og sivilingeniører innen geofag og petroleumsteknologi, alle med lønn på over 70 000 kroner.

Annonse

– Generelt gjelder det at det er større lønnsspredning i høytlønnede enn i lavtlønnede yrker, skriver SSB i en kommentar til statistikken.

Mer i lønningsposen i staten

En kommunal gjennomsnittslønn ligger på 40.400 kroner, statsansatte tjener i snitt 48.000 kroner, mens privat sektor ender på 44.800 kroner.

Lønnsveksten var i fjor den samme for kommuneansatte og ansatte i privat sektor, 2,3 prosent. De ansatte i statsforvaltningen hadde den sterkeste veksten med en økning på 3,3 prosent.

En av årsakene til den relativt høye veksten for statsansatte ligger i at deler av lønnsoppgjøret i 2016 fikk virkning så sent at det først vises i tallene for 2017, ifølge SSB.

Mange i lavlønnsyrker

Blant de største yrkesgruppene her i landet finner vi butikkmedarbeidere, barnehage – og skoleassistenter og renholdere. Disse tjener i gjennomsnitt 31.000 kroner i måneden.

Innen servicenæringen er det ellers mange med lave lønninger. Servitører, gatekjøkken- og kafémedarbeidere, kjøkkenassistenter og frisører fikk utbetalt mellom 26.000 og 30.000 kroner i månedslønn og er dermed blant de lavest lønnede yrkene.

Til sammenligning viser SSB til helsefagarbeider (38.500 kroner), sykepleiere (43.160 kroner) og grunnskolelærere (43.440).

Lav vekst for lærerne

Det ble for øvrig en lav lønnsvekst på lærerne i fjor, viser tallene. Grunnskolelærere fikk en påplussing på 1,5 prosent, mens lektorenes lønnsslipp økte med 1,8 prosent til 46.810 kroner.

Det gikk bedre for barnehageansatte, som fikk med seg en lønnsvekst på 3,2 prosent i fjor.

Barnehage- og skoleassistenter er en voksende yrkesgruppe, både i privat og offentlig sektor. Kommunalt ansatte assistenter hadde snaut 600 kroner mer i gjennomsnittlig månedslønn enn de ansatte i private virksomheter, viser oversikten.

Opp 2,4 prosent for industrien

Industriansatte sett under ett, fikk en lønnsvekst på 2,4 prosent i fjor. Gjennomsnittet ble dratt opp av håndverkere og operatører, to grupper som utgjør omtrent halvparten av industriansatte. Disse gruppene fikk en lønnsøkning på 2,7 prosent.

Månedslønna til en håndverker ligger dermed i gjennomsnitt på 38.010 kroner, mens operatører tjente 36.860 kroner. Dette dreier seg i hovedsak om maskin- og prosessoperatører, fagoperatører, produksjonsarbeidere og sjåfører.

Til sammenligning hadde ledere i industrien en månedslønn på 73.150 kroner, som også tilsvarte en lønnsvekst på 2,7 prosent.

Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.

(©NTB)

Neste artikkel

– Hårreisande å ville skyte ei binne