Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Klimaet tar hardere grep om landbruket

Bøndene lider under ekstremvær og blir møtt med krav om klimakutt. Klimaendringene får stadig mer makt over landbruket.

Under vann: I september nådde ekstremværet Sør- og Østlandet. Jon Olav Buen bor på en gård like ved Flesberg i Buskerud. Da han oppdaget at vannet fra Lågen var i ferd med å oversvømme jordet bestemte han seg for å redde høyballene familien skal selge, kun iført shorts og T-skjorte. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

I høst sto rundballene dyvåte på jordene i Agder-fylkene, hvis de ikke fløt som dupper nedover en elv etter å ha blitt dratt med av de store vannmassene under ekstremværet. I Rogaland fortvilte bøndene over gresset som sto ute og råtnet etter en svært regntung sommer.

– Dette er det verste jeg har opplevd, sa Ragnvald Gramstad, rådgiver med lang erfaring i Norsk Landbruksrådgiving.

Dette er blant eksemplene som viser at klimaendringene har tatt grep. Juryen som har kåret landbrukets 100 mektigste har satt klimaendringer på 5. plass.

Juryens begrunnelse

5. plass: Klimaendringer

"Klimaendringer i Norge og i verden for øvrig vil påvirke norsk jordbruk både direkte og indirekte. Mindre stabile dyrkingsforhold og flere ekstreme værhendelser øker i seg selv risikoen på norske jorder. Men også klimapolitikken, bestrebelsene med å innfri forpliktelsene i Parisavtalen, vil få konsekvenser for norsk jordbruk. Landbruksnæringen vil bli møtt med krav og klimakutt. Både nydyrking av myr og kjøttproduksjon er allerede problematisert i klimadebatten."

• SE HELE MAKTLISTA HER

Makt over hele næringen

– Det er en forbigåelse at vi ikke har plassert klimaendringer på lista tidligere år, sier Reidar Almås, juryleder, sosiolog og professor i bygdesosiolog og regionalpolitikk.

Han viser til at klimaendringene har makt over den enkelt bonde, både ved problemer med innhøsting eller nye tiltak som mer grøfting. Bondeorganisasjonene må ta ansvar for et klimasmart landbruk, og nasjonalt må Norge forholde seg til forpliktelsene til klimakutt i de internasjonale klimaavtalene.

Rødt kjøtt: Klimautslipp fra produksjonen av rødt kjøtt er et eksempel på hvordan klimaendringen får makt over landbruket. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

– Det blir ikke bare trivelig å forholde seg til reduksjonen i utslipp i landbruket framover, men næringa må ta ansvar. Jeg gjetter at klima er på vei oppover maktlista i årene framover, sier Almås.

Budsjettpost

– Klimaendringene kan bli nummer to en gang i framtida, sier Tony Barman, prosjektleder i Klimasmart Landbruk, som jobber for å redusere klimautslippene i landbruket og sikre at bønder får informasjon og verktøy for klimasmart drift.

Han er usikker på om klimaendringer allerede i dag er det femte mektigste i landbruket. Samtidig peker han på at for eksempel at store selskap som Nortura, Tine og Felleskjøpet allerede har klima høyt oppe på prioriteringslista.

"Det er riktig at klimaendringer er høyt på lista, da valg vi gjør i dag har stor betydning for fremtiden."

Lillian Øygarden, avdelingsleder i divisjon for miljø og naturressurser i Nibio
Annonse

– De ansetter egne folk til å jobbe med klima. Det er en budsjettpost. Det er jo et tegn på at det er viktig, sier Barman.

• Les også: Klimautslippene totalt faller – men landbrukets utslipp øker

Klimasmart landbruk, som eies Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving, Tine, Nortura og Felleskjøpet Agri og Norsk Landbruksrådgiving. De jobber blant annet også med en klimakalkulator tilpasset hver enkelt gård. Den skal gi mindre klimautslipp, men kan også gi bedre utnyttelse av jorda.

– Vi ser optimistisk på framtida, og vil vise at tiltakene kan snus til fordeler for bonden.

Kanskje på topp

Lillian Øygarden, avdelingsleder i divisjon for miljø og naturressurser i Nibio, mener at oppmerksomhet på klimaendringer i landbruket har økt med klimaforpliktelsene i Parisavtalen.

– Nibio blir invitert til å bidra med foredrag, møter og kurs om klimaendringene. Vi bidrar til faglige utredninger der konsekvenser av forbud mot nydyrking av myr og konsekvensene av produksjonen av rødt kjøtt. Vi er også involvert i hvordan landbruket kan bidra til økt karbonbinding i jord, sier Øygarden.

Grøfting: Bønder må grøfte mer framover. Bondelaget har i den forbindelse utarbeidet en egen flomveileder. Foto: Skog og landskap

Hun nevner også de internasjonale utfordringene med tilpasning til klimaendringer.

– Det er riktig at klimaendringer er høyt på lista, da valg vi gjør i dag har stor betydning for fremtiden. Kanskje kommer klimaendringene på toppen av maktlista senere. Dagsaktuelle politikere som Knut Arild Hareide (på 4. plass) kan ha fokus på saker i inneværende valgperiode og burde derfor komme lenger nedover på lista. Klimaendringene har mer makt i landbruket enn Hareide, mener Øygarden.

Neste artikkel

Ikke ta fra oss utviklingsmuligheten