Bondelaget har godtatt tilbudet fra staten på 950 millioner kroner.
Se en kortversjon av avtalen her. (Powerpoint-fil)
- Jeg legger ikke skjul på at den økonomiske rammen for oppgjøret på 950 millioner kroner er for lav, sier leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke i en pressemelding.
Tilbudet til bøndene var opprinnelig på 750 millioner kroner. Torsdag kveld la staten til ytterligere 200 millioner kroner.
Bondeorganisasjonene krevde i utgangspunktet 1.860 milliarder kroner.
Selv om Bondelaget er misfornøyd med den totale økonomiske rammen, er deres fremste grunn til å inngå en avtale at de har fått gjennomslag for prinsippet om økt tollvern for norsk melk.
- For oss står og faller denne avtalen på følgende hovedsaker: Gjennomslaget for kravet om prosenttoll for melk, en klar styrking av fraktordning for kjøtt, og ikke minst opprydding i statens forslag om omfordelinger mellom bønder. Til sammen betyr dette at vi har klart å løfte alle produksjoner inntektsmessig sett i forhold til statens tilbud, særlig for korn er det oppnådd store forbedringer, sier Bjørke.
Norsk Bonde- og småbrukarlag valgte fredag ettermiddag å bryte årets jordbruksforhandlinger.
Dermed var det opp til Norges Bondelag å forhandle med staten alene.
– Jeg er glad for at Norges Bondelag valgte å inngå avtale. Jeg er klar over at ledelsen i Bondelaget har stått overfor utfordrende valg. Men jeg er overbevist om at det er viktig og strategisk rett for jordbruket å velge å ivareta interessen for norske bønder gjennom å inngå en avtale, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i en pressemelding.
Bondeorganisasjonenes utgangspunkt for forhandlingene var en inntektsvekst som yrkesgrupper, pluss et lavinntektstillegg.
Les også:
– Jeg må bare konstantere at vi ikke har fått gjennomslag for inntektskravet, men må allikevel gi staten rett i at inntektsutviklingen i perioden 2009 til 2011 samlet vil gi jordbruket en kronemessig utvikling som andre grupper i samfunnet, sier Bjørke.
Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) varslet torsdag en forsterking av tollvernet ved en overgang fra kronetoll til prosent toll for drikkemelk og fløte.
Les også:
Landbruks-og matdepartementet har regnet seg fram til at jordbruksoppgjøret vil bidra til å heve matprisene generelt med rundt en halv prosent.
For konsummelk er prisveksten beregnet til 2,5 prosent, andre meierivarer 0,8 prosent mens det for frukt og grønt ligger inne en forventet prisvekst på i overkant av 3 prosent.
Vekslende regjeringer har tidligere strittet kraftig mot innføring av økt toll på norske meieriprodukter, fordi de har fryktet at dette vil føre til reaksjoner fra våre internasjonale handelspartnere.
Men nå er altså dette prinsippet forlatt.
- Dette er godt innenfor det handlingsrommet vi har både i forhold til WTO-avtalen samt EU og EØS. Jeg frykter ikke at dette skal få noen konsekvenser for vår handel med utlandet eller tollrestriksjoner på norske produkter i andre land, sier Lars Peder Brekk til Nationen.
I Bondelaget håper de at når de først har klart å «sprenge demningen» i forhold til prosenttoll på melk og fløte at andre produkter som yoghurt og ost kan følge etter.
– Vi har kjempet for dette i mange, mange år. Og det sier vel litt om Bondelaget. Tror vi på en sak gir vi ikke opp. Og til slutt får vi rett, sier Nils T. Bjørke.
Han mener der også har noe å gjøre med matvarekjedenes makt.
- De presser på for mer import. Den må vi begrense om vi fortsatt skal ha et levende norsk landbruk, sier han.
- Her kan du regne på utslagene på ditt bruk. (excel-fil)
- Se sluttprotokollen fra oppgjøret her.
- Se fordelingsskjema i forbindelse med oppgjøret her.
- Se pressekonferansen om jordbruksoppgjøret her.
Publisert lørdag 15.05.2010 kl. 11:36 (Sist endret lørdag 15.05.2010 kl. 15:46)
