Her er landbruksstøtten viktigst

Støtten betyr minst på flatbygdene.

Telemarksforskning og Namdalshagen har levert tallene som sammenligner distrikter i Norge ut fra hvor viktig bøndene er i det lokale jobbmarkedet, og befolkningsutviklingen i området.

Tallene viser en gjennomgående tendens: De kommunene som er mest fraflyttingstruet, er også de kommunene hvor forholdsvis mange jobber i jordbruket. Og de ligger i areal-tilskuddssone 5, hvor landbruket ofte har mindre muligheter for rasjonell drift og lønnsomhet.

Indre Namdal, Ytre Sogn, Ytre Namdal og Hardanger skiller seg ut. Også i Agder og Vest-Telemark, i Fjellregionen og i Nord-Norge er landbruket sentralt og fraflyttingen stor.

Tallene er innhentet av Nord-Trøndelag Bondelag, som nå tar til orde for et distriktspolitisk løft.

Vil løfte utkantbrukene

Samtidig viser tallene at i flere tunge jordbruksregioner bidrar landbruket relativt lite til sysselsettingen, samtidig som regionene opplever tilflytting.

–Vi har snakket om disse sammenhengene over lang tid. Det er likevel slående å se at tallene understreker så tydelig det vi har sagt, sier Einar Olav Vie, leder i Grong bondelag og medlem i utvalget.

–Vi kjemper for et distriktsløft i næringssvake utkantdistrikter over hele landet. Grovt sett snakker vi om arealtilskuddssone 5, sier Vie.

–De som produserer storfe og sau på gras, forenklet sett?

–Det kan du godt si.

Fylkeslaget i Nord-Trøndelag sender nå et felles forslag ut til andre distriktsfylker. Både i Sogn og Fjordane, Hordaland, Agder og Telemark jobbes det nå i bondelagssystemet med spørsmålet.

Både bondelagsleder Nils T. Bjørke og landbruks- og matminister Lars Brekk har signalisert vilje til å se på nasjonale distriktspolitiske effekter av tilskuddene.

Politisk gunstig

Denne uka tok Sp-politiker Per Olaf Lundteigen til orde for ferskt distriktsopprør i landbruket:

–Gårdsbruk som slutter på dal, berg og ås er i ferd med å bli avfolket, sa Lundteigen i Nationen onsdag.

–Er det Lundteigens opprør dere starter, fylkesleder Jon Trøite?

–Distriktsløft er et godt ord for oss. Det argumentet som kanskje har mest politisk gjennomslag, er landbruk i hele landet. Her merker vi allerede en politisk oppmerksomhet, som øker sjansen for å få til et løft for budsjettvirkemidlene i årets jordbruksoppgjør.

Typiske flatbygdsproduksjoner som svin og korn gir betydelig mer igjen i timen enn dalstrøk-produksjoner som storfe og sau.

Nordtrønderne understreker at tanken ikke er å ta fra flatbygdene, men:

–Framover kommer vi ikke unna en diskusjon om dyreslag og arealbruk, sier Einar Olav Vie.

–Vi vil ikke provosere unødig, men også det sentrale jordbruket må se at det holder på å rakne i distriktsjordbruket. Friske midler må gå dit.

–Det er ikke fett å være bonde i sentrale strøk heller, men der er det flere ressurser å spille på. Eiendomsprisene er høyere, de private mottakerne påvirker råvareprisene, og det er en større befolkning rundt gårdene. Mulighetene for å ta seg annet lønnet arbeid eller tilleggsarbeid er også mye større.

–Dette er en vanskelig debatt innad i laget, sier fylkesleder Jon Trøite.

–For egen del mener jeg at vi må være i stand til å diskutere prioriteringer

–Sterkere nasjonalt

Bøndene i Namdalen har lenge forsøkt å få nordlandsvilkår i tilskuddssystemet, og dermed rundt 70 millioner ekstra i tilskudd, uten å lykkes.

–Vi står mye sterkere om vi står samlet med ett felles krav fra distriktsjordbruket over hele landet, sier Einar Olav Vie.

Tallene for sysselsetting og landbruk viser at mange tunge landbruksområder er mindre følsomme for nedgang i bondestanden: De opplever netto tilflytting.

Oppdals-regionen har landets høyeste landbruksandel i sysselsettingen. Men regionen kan vise til en befolkningsvekst de tre siste årene.

I Trøndelags kornkammer, Innherred, synker sysselsettingsandelen: Arealtilskuddene gjør at stadig flere bønder går over fra grasproduksjon til korn. Området har også positiv befolkningsutvikling.