Krever 47.000 mer

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag overleverte rekordkravet til statens forhandlingsleder, Per Harald Grue, fredag.

Dermed gikk det offisielle startskuddet for årets jordbruksforhandlinger.

Bondeorganisasjonene krever en samlet økning i rammen på 3, 3 milliarder kroner, slik Nationen skriver i fredagens papirutgave.

Rammen gir en økning i bøndenes inntektsmulighet på 47.000 kroner per årsverk.

Forhandlingsleder Grue sier på Landbruks- og matdepartementets hjemmesider at størrelsen på de økonomiske kravene blir det vanskeligste i forhandlingene.

Mest til storfe og sau

Kravet er satt sammen av 1,8 milliarder kroner i prisøkninger på landbruksprodukter og 1, 5 milliarder kroner i økte overføringer fra staten.

I kravet har bondeorganisasjonene prioritert produksjonen av storfekjøtt og sau – de to produksjonsformene der underdekninga er størst på det norske markedet. I tillegg betyr disse to produskjonene svært mye for å opprettholde kulturlandskapet i Norge.

Sjekk ut hele kravdokumentet

- Kravet representerer kort og godt en inntektsutvikling å linje med andre og et skritt i retning av at bøndene skal ha muligheter til å tette igjen litt av inntektsgapet i forhold til andre grupper i samfunnet, sier bondelagsleder Bjarne A. Undheim i en pressmelding.

- Skyhøye forventninger

Småbrukarlagsleder Ole-Anton Teigen synes heller ikke de har lagt frem et ublutt krav.

- Forventningene til regjeringen foran årets jordbruksforhandlinger er skyhøye. Det er et sjeldent stort trykk ute blant våre medlemmer og i hele jordbruket for øvrig om å få til et løft i årets jordbruksforhandlinger som virkelig monner, sier Teigen.

Dekning av kostnader

Av totaltsummen på 3,3 milliarder kroner utgjør over halvparten til dekning av ”gamle” og kommende kostnader.

550 millioner kroner er hva som mangler i kostnadsdekning fra fjorårets avtale. I tillegg kommer det som forhandlerne har regnet vil bli kostnadsøkningen neste år, heter det i pressemeldingen fra Bondelaget.

I fjor fikk bøndene et oppgjør på 975 millioner kroner - etter er krav på 2,1 milliarder.

Men mesteparten av inntektsøkningen de var forespeilet er spist opp av et galopperene kostnadsnivå.

Bøndene krever nå full kompensasjon for de økte kostnadene.

- Folk må betale mer for maten

- Med et inntektsnivå på 187.000 kroner før forhandlingene, sier det seg sjølv at det må et betydelig inntektsløft til for å sikre rekruttering til næringa og mulighetene til å investere for framtida, understreker Undheim.

DISKUSJON: Hva mener du om kravet?

- Det er ingen tvil om at dette betyr at folk må betale for maten. Vi mener sju kroner dagen for en familie på fire ikke er mer enn hva folk ønsker og makter, og neppe noen trussel i det store kostnadsbildet, sier Undheim.

- Gapet økt

Han sier at Stortinget selv har gitt uttrykk for at bøndene skal ha en inntektsutvikling som andre.

- Politikerne selv har også erkjent at bøndene har sakket akterut i forhold til andre grupper. I løpet av ti år har dette gapet økt med fem kroner per arbeidstime i ti år. Nå er det på tide med økte inntektsmuligheter for å sikre et landbruk over hele landet, sier bondelagslederen.

Sjekk ut den videre gangen i jordbruksoppgjøret