Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingunn Foss: – Bøndene må ta vare på muligheten de har

Saksordfører for jordbruksoppgjørbehandlinga i Stortinget, Ingunn Foss, mener at bøndene i Norge bør være klar over hvor unikt avtaleinstituttet er. Når det gjelder behandlinga, påpeker hun at tradisjonen er at statens tilbud er det som går til Stortinget.

Ingunn Foss er saksordfører for jordbruksoppgjøret i Stortinget. Foto: Bjørn S. Kristiansen

Det er Ingunn Foss (H) som er saksordfører for jordbruksoppgjøret i næringskomiteen, som skal ha høring om oppgjøret onsdag. Hun skule helst sett at partene hadde blitt enige.

– Først og fremst vil jeg si at jeg syns det er beklagelig at partene ikke ble enige. Når det gjelder eventuelle nye forhandlinger, har Jon Georg Dale sagt at hans dør står åpen, sier Foss.

Praksis med statens tilbud

Foss ønsker ikke å kommentere hva hun selv tror vil bli utfallet, og om det er aktuelt for Høyre å sende oppgjøret tilbake til partene.

– Jeg vil ikke forskuttere behandlinga i Stortinget. Utgangspunktet er at partene står fritt til å bryte, og her har de valgt å gjøre det. Da er praksisen at statens tilbud legges til grunn når saken kommer til Stortinget. Så må vi selvsagt forhandle med støttepartiene, sier hun.

• Les også: Slik slår statens tilbod ut for snittbonden

– Legger ikke jordbruksmeldinga noen føringer for behandlinga?

– Behandlinga av jordbruksmeldinga var en grundig gjennomgang av hele landbruksfeltet. Der ble det tydelig slått fast et mål om å redusere inntektsgapet, noe staten mener de gjør i sitt tilbud. Tilbudet i år var høyere enn summer jordbruket har akseptert tidligere, sier Foss, og legger til:

– Så er dette også et spørsmål om hvor mye som kan utjevnes på kort sikt, og totaliteten. Det er en ramme for alt.

Unik mulighet

Ingunn Foss mener hele avtalesystemet er spesielt. Jordbruket og staten forhandler ikke om penger på inneværende års budsjett, men neste års. Det bør de være klar over, syns hun.

– Bøndene har en unik mulighet til å forhandle med staten, om budsjettoverføringer i 2018, lenge før noen andre får en krone eller sjans til å forhandle om penger på budsjettet. Dessuten er det verdt å stille seg spørsmålet: er de selvstendig næringsdrivende, eller statsansatte?

Annonse

• Les også: Bondelaget avviser nye forhandlingar med staten

Forrige uke kom hun med en Facebook-post som stilte spørsmål ved om å bare bryte og satse på at Stortinget ordner opp, var i tråd med avtaleinstituttet. Den har ført til mye debatt.

– Mitt poeng, også i FB-posten, er at når de er så heldige at de har et avtaleinstitutt, bør de ta vare på det. Det er vel unikt i verden. Selv om vi syns hele avtaleinstituttet er noe spesielt, har vi sagt at det skal ligge fast i denne perioden, sier hun.

Åpner for endringer

– Det ligger i instituttets natur at bøndene må gjøre det de kan for å komme i mål. Når de ikke gjør det, er historikken at statens tilbud går til Stortinget, og stemmes gjennom, er hennes kommentar til at flere partier har snakka om å endre tilbudet.

– Det ble gjort endringer i 2014 – også av regjeringspartiene. Da har vel alle partier allerede åpna for den muligheten?

– Jeg ser den, vi var med og endra i 2014. Og jordbruket er i sin fulle rett til å bryte. I en mindretallsregjering er vi klar over at vi må forhandle for å få flertall, sier hun.

• Les også: Bøndene lot Tine kjøre under blokaden

Og hun avslutter med å avvise at Høyre vil avtaleinstituttet til livs.

– Vi har ikke vedtatt i vårt program for de neste fire år at vi vil avvikle avtaleinstituttet. Det er slik jeg opplever det et institutt som står sterkt. Det syns jeg er verdt å tenke over for bøndene, sier hun.

Neste artikkel

Kari Gåsvatn: Nedkjølt klode uten mat