Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høyesterett avgjorde gårdsstrid etter selvmord

Høyesterett har avgjort en strid om gårdsovertakelse under tragiske omstendigheter, etter at en kreftsyk mann solgte slektsgården til sin yngste sønn - for senere å ta livet sitt. Storebroren har hevdet at salget var ulovlig.

Høyesterett konkluderte i april i en konflikt om salg av landbrukseiendom, hvor en mann solgte gården til sin yngste sønn seks måneder før han tok sitt eget liv. Illustrasjonsfoto: Siri Juell Rasmussen

Saken Høyesterett kom med avgjørelse i tidligere i april, er en vond sak for alle de involverte. 15. september 2014 tok en østlandsmann livet sitt. Da hadde han båret på en kreftidagnose i åtte år, med konstatert spredning siden 2009. Det hadde i flere år vært klart at kreften trolig var uhelbredelig, og legene tror mannen maksimalt ville levd et år til om han ikke hadde valgt å begå selvmord. Samtidig var han ved relativt god allmenntilstand bare noen måneder i forkant av selvmordet.

Våren samme år, hadde faren inngått kontrakt med sin yngste sønn om overtagelse av gården. Kontrakten ble inngått i mai, da den aktuelle sønnen kun var 17 år gammel. Overdragelsen ble godkjent i av Fylkesmannen i juli, og den ble bindende for begge parter i september.

Konflikt mellom sønner

Sønnen som nå står som eier av gården, har en eldre halvbror. Den avdøde mannen har nemlig en sønn fra et tidligere forhold. Den eldste sønnen bodde på gården sammen med mor og far til han var drøyt seks måneder, deretter flyttet han med moren da forholdet mellom foreldrene tok slutt.

Den eldste sønnen mener han er urettmessig forbigått ved eierskiftet. Hans påstand er at eiendomsoverdragelsen i praksis var en måte å omgå arveoppgjør på, og dermed ulovlig. Dersom overdragelsen var ment å skje først etter at mannen døde, ville det vært en såkalt dødsdisposisjon. Det vil si at alle vanlige arveregler, også åseretten, ville gjort seg gjeldende. Slikt lovverk kan nemlig ikke omgås i testamenter.

• Les også: Siste ord sagt i kontroversiell odelssak

Den nye eieren mente, og fikk medhold i, at ettersom prosessen med å overføre eiendommen startet nesten et år før faren døde, og ettersom han på overføringstidspunktet var ved relativt godt helse og det ikke var noe som tydet på at han planla å ta sitt eget liv, var det en såkalt livsdisposisjon. Det betyr at eiendomsoverføringa fikk konsekvens mens mannen levde. Et annet, vanligere eksempel er om foreldre overdrar en gård til et av barna og flytter inn i kårboligen.

Åseteretten gjelder altså ikke dersom ny og gammel eier har inngått en avtale mens de begge er i live, som trer i kraft mens begge to er i live. Åsete gjelder bare for dødsboskifte. Hvis eiendommen selges før dette, gjelder den ikke, anfører Høyesterett i sin avgjørelse.

Odelssak utsatt

Annonse

Høyesterett ga den nye eieren medhold i at avtalen han inngikk med faren var juridisk gyldig, og at åseteretten dermed ikke gjelder. De konstaterte at overdragelsen ikke innebar noen gave, og at prisfastsettelsen var «rimelig og fornuftig».

Selv om den tidligere eieren var syk, var han ved relativt god helse da avtalen ble inngått. Han valgte å avslutte livet sitt før han nådd den siste, kritiske fasen, og ingenting tydet på salgstidspunktet på at han planla å ende livet. Samtidig legger retten til grunn at han var klar over at livet gikk mot slutten, og at det var årsaken til at han ønsket å selge gården og skrive testamente.

• Les også: Får kjørenekt etter traktorpåkjørsel

Dagen han tok sitt eget liv, kontaktet han advokaten for å sjekke om «alt var i orden» med overdragelsen, noe han fikk bekreftet. Retten mener likevel at eiendomsoverdragelsen var en livsdisposisjon. I praksis er det snakk om et generasjonsskifte, mener Høyesterett.

Det er odel på gården, og eldste sønnen har tidligere avslått å si fra seg odelsretten mot et beløp på 2,5 millioner. Han har også gjort det klart at han ville reise odelssak om gården ble overført til lillebroren. Etter at faren døde, fastholdt han dette, og hevdet samtidig at salget var ugyldig. Det er det siste Høyesterett nå har avvist, men odelssaken i seg selv er ikke avgjort ennå. Den er utsatt til den endelige avgjørelsen om salget kom.

Salgsavtalen var gyldig og åseteretten gjelder ikke i denne saken, var altså Høyesteretts avgjørelse. Hvorvidt den eldste sønnen fremdeles velger å gå til odelssak, er ikke avklart.

Neste artikkel

Auka dødelegheit for frittgåande høner