Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Her er bøndenes krav til staten i jordbruksoppgjøret

Bondeorganisasjonene krever 1,45 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør.

– Det er et ambisiøst krav, men vi forventer at regjeringa holder seg til de føringene som Stortinget har lagt, sier jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes til Nationen.

I dag la bondeorganisasjonene fram sitt krav i årets jordbruksoppgjør. Stortinget har vedtatt klare ambisjoner om større inntektsvekst, og det var derfor ventet at kravet fra bøndene ville passere en milliard kroner.

Det viste seg å stemme. Kravet er på 1,45 milliarder kroner. Det vil utgjøre 31.700 kroner per årsverk. 1,15 milliarder skal finansieres av budsjettmidler. Dette er 15.000 kroner mer enn andre samfunnsgrupper, og årsaken er at bondeorganisasjonene vil tette inntektsgapet.

NATIONEN FØLGER JORDBRUKSOPPGJØRET: Les alt om jordbruksoppgjøret her

Bondeinntekt og jordbruksoppgjøret

Inntektsveksten i jordbruket blir i grunnlagstallene regnet til 17.800 kr pr. årsverk fra 2015 til 2016, med en nedgang på 4700 kr fra 2016 til 2017. Samlet vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk er for 2017 regnet til 360.000 kr inkl. effekten av jordbruksfradraget.

Mens snittinntekten i jordbruket på to år har økt med 13.100 kr, har andre grupper i samfunnet fått 21.500 kr i inntektsvekst. Det ifølge tall fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene og 2,4% vekst fra 2016.

Kravet i årets jordbruksoppgjør blir lagt fram 26. april, mens staten etter planen legger fram tilbudet 5. mai. Forhandlingene skal være avsluttet 15. mai.

I fjor var kravet på 20.800 kr per årsverk, eller 860 mill. kr i ramme.

Politisk redaktør Kato Nykvist kommenterer bøndenes krav i jordbruksoppgjøret.

Vil løfte de små og mellomstore

Grunnlagstallene viser at inntekten til bøndene har sakket akterut de to siste årene målt mot andre samfunnsgrupper. Bondetoppene har før tatt til orde for å tette inntektsgapet og gi mer til små og mellomstore bruk.

I en pressemelding sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, at de har prioritert midlene til små og mellomstore gårdsbruk.

– I tillegg har vi prioritert kornproduksjonen høyt, fordi korn er nøkkelen for å øke matproduksjonen i Norge. I kornsektoren har en de siste årene ikke hatt differensierte virkemidler for å løfte inntektene, sier Furuberg.

– Regjeringa har i flere år forsøkt å dreie landbrukspolitikken i retning av færre og større bruk. Det skal lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Det målet når vi først ved å løfte særlig de små og mellomstore bruka i årets jordbruksoppgjør, sier Bartnes i en pressemelding.

LES OGSÅ: Per Harald Grue oppsummerer dei viktigste jordbruksoppgjera

– Økonomiske muskler

Han legger til at de viktigste ressursene i norsk landbruk er matjorda og menneskene som driver den.

– Nå må vi gi dem økonomiske muskler til å satse videre. Vi leverer et krav som er ambisiøst på dette området, sier Bartnes.

Annonse

Han mener at om landbruket skal føres framover, må det være det attraktivt for nye generasjoner bønder å satse på næringa.

– Jorda er grunnlaget i all matproduksjon, og vi ser allerede ei utvikling der betydelige arealer går ut av drift i store områder som på Vestlandet og i Nord-Norge. Denne utviklinga må snus, sier Lars Petter Bartnes.

LES OGSÅ: Et løft for framtidig matproduksjon

Store forskjeller

I pressemeldingen skriver Bondelaget at grunnlagstallene for årets jordbruksoppgjør viser blant annet at de minste melkebruka har over 100.000 kroner lavere inntekt per årsverk enn de største. Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper er også stort, og må reduseres, mener de.

– Stortinget inntektsmål for landbruket er å redusere inntektsgapet til andre grupper. Den jobben må starte i årets jordbruksoppgjør, sier Bartnes.

LES OGSÅ: Bønder med svin og lam har størst inntektstap

Her er grepene bondeorganisasjonene foreslår i jordbrukets krav:

• Redusere inntektsgapet til andre grupper for alle bønder.

• Løfte små og mellomstore bruk.

• Kompensere for driftsulemper knytta til struktur og geografi med aktiv bruk av budsjettmidler.

• Styrke kornøkonomien og satse på kjøttproduksjonen i distriktene for å øke sjølforsyninga.

Neste artikkel

Statkraft skal lage biodrivstoff av norske trestokker