Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gras setter fart på kornveksten

Et forskningsprosjekt har så å si gått undercover, og sjekket i jorda hva som gir bedre vekst.

Denne artikkelen er en del av Veksttorget som er et samarbeid mellom Nationen, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk Landbruksrådgivning. Den er skrevet av ansatte ved NIBIO.

Til tross for bedre kornsorter øker ikke avlingene som forventet. Mye av årsakene finnes i jorda viser forskningsprosjektet Agropro. Dårlig jordstruktur som følge av jordpakking er en viktig årsak. Mangel på vekstskifte en annen.

– Innen korn har graseng i omløpet en svært positiv effekt. Det bekrefter omløpsforsøket på arealet til NMBU på Ås, som ble etablert i 1953. Enkeltresultater viser over 30 prosent meravling, forteller førsteamanuensis Marina Bleken ved NMBU. Å veksle mellom å produsere gras og korn gir også bedre jordstruktur.

Jordkvalitet: Forsker og prosjektleder Lillian Øygarden fra Nibio/NMBU (til høyre) og forsker Marina Bleken fra NMBU. Foto: Jon Schärer

På et avslutningsseminar i neste uke presenteres resultatene fra det store forskningsrådsprosjektet Agropro. Det er spekket med enkeltresultater innen mange fagområder.

Agropro

Agropro – Agronomi for økt matproduksjon, er et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd.

Gjennom fem arbeidspakker har prosjektet siden oppstarten i 2013 undersøkt muligheter og begrensninger for hvordan forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge.

Forskere Nibio, NMBU, NLR, Bygdeforskning og Høyskolen Innlandet har deltatt i prosjektet, som avsluttes med seminar 21. og 22. juni.

– Til sammen skal de vise veien for hvordan bedre agronomi kan bidra til bærekraftig og økt matproduksjon, sier prosjektleder Lillian Øygarden fra Nibio/NMBU.

Gått i dybden

Om lag 50 forskere og andre deltakere har i fire år vært engasjert i Agropro. De kommer fra flere institutter, og mye av arbeidet har foregått «undercover». For under jorda gir både næringstilgang, jordstruktur og planterøtter svar på mye av det som skjer over bakkenivå.

– Vi har arbeidet mye med jordkvalitet, rotstudier og effektivt næringsopptak hos planter, sier professor Anne Kjersti Uhlen fra NMBU. Forskerne har systematisk prøvd å vurdere alle agronomiske faktorer som kan bidra til at en får utnyttet kornsortenes avlingspotensial.

«Vi har arbeidet mye med jordkvalitet, rotstudier og effektivt næringsopptak hos planter.»

Anne Kjersti Uhlen, professor fra NMBU
Annonse

• Les også: Når våronna trenger en plan B

For bygg som har det største dyrkingsarealet i Norge, er det vurdert at kornavlingen kan økes om lag 20 prosent gjennom forbedrede agronomiske tiltak.

– Tiltak som forbedrer dyrkingsjordas kvalitet og som reduserer eller forebygger jordpakking er særlig viktige, sier Uhlen. Det legger også grunnlaget for å oppnå ytterligere avlingsøkninger gjennom andre tiltak.

Gårdsstudier

I tillegg til hovedtemaene har bønder innen både korn og storfeproduksjon vært engasjert gjennom gårdsstudier.

– Både lærerikt og interessant, sier Ole Petter Stavrum i Levanger. Bonden med 60 ammekyr, gras og korn var en av fire storfeprodusenter i Rogaland og Trøndelag som fikk besøk av forskerne.

• Les også: Hvorfor knar «Superbonden» på jorda?

– I likhet med korn, viser statistikken at avlingspotensialet heller ikke blir tatt ut innen grasproduksjon. Det sier Nibio-forsker Anne Kjersti Bakken, som har ledet gårdsstudiene for grovfôr. For å demonstrere og lære mer om plantevalg og praktisk dyrkingsteknikk, gjennomførte de derfor studier på enkeltbruk. Her registrerte de også de faktiske avlingene på den enkelte gård. Det ga en hyggelig overraskelse for Levanger-bonden:

– Vi fant ut at faktisk avlingsnivå var høyere enn det statistikken viser. Så det står kanskje ikke så dårlig til med grasavlingene som vi tror, sier Stavrum. Det bekrefter også forskerne, blant annet gjennom arbeidet i Agropro.

Neste artikkel

Trur meir aggressiv gris kan gi meir skadar