Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forskere vil hjelpe bønder med å «bytte» jord

Forskere skal bistå bønder i å bytte jord innbyrdes for å oppnå en mer effektiv drift.

Inga Sæther
Publisert: 03.04.17 00:00 | Oppdatert: 04.04.17 07:37

Denne saken er et samarbeid mellom Forskning.no og Nationen. Saken er er skrevet av Inga Sæther som jobber for Bygdeforskning. Hun er ikke av en av Nationens journalister.

Spredte og oppstykkede jordbruksarealer er et voksende problem som har oppstått over tid i norsk landbruk. Når driftsenhetene vokser, trenger bøndene mer areal.

Da leier de ofte jord, men det er ikke alltid at de får leid sammenhengende arealer som grenser til hverandre.

Sammenhengende eller nærliggende jordbruksarealer er imidlertid vesentlig for å opprettholde en effektiv og bærekraftig produksjon av mat og fôr. Det er fordi små og spredte jordstykker fører til høyere transportkostnader og mer arbeid.

Tungvint

– Problemet med denne arealfragmenteringen, som det kalles, er at det blir tungvint for bøndene å drive, sier prosjektkoordinator Magnar Forbord ved Norsk senter for bygdeforskning.

Kornjord skal for eksempel pløyes, harves, sås, tromles, sprøytes, gjødsles og treskes. Med spredte jordbruksarealer kan alt dette ofte ta to til tre ganger lengre tid enn om jordene hadde hengt sammen.

• Les også: Landbruksrester kan være en gullgruve

– Det blir en veldig ineffektiv måte å drive på, sier Forbord.

– I tillegg kommer miljøaspektet. Mange bønder kjører mye, og når jordbruksarealene ligger spredt kan det bli mye krysskjøring – at bøndene rett og slett kjører forbi hverandre på vei til sine ulike parseller.

Prøver ut nye tiltak

Eksisterende tiltak slik som leie og utleie av jord mellom bønder og eiere, og offentlige reguleringer gjennom jordloven og konsesjonsloven har ikke bedret situasjonen særlig. Nå skal forskere fra en rekke ulike institusjoner se på en ny tilnærming til problemet gjennom prosjektet «Landfrag», som har som mål å kartlegge og prøve ut tiltak for å bedre arealbruken.

Prosjektet er firedelt. Den første delen går ut på å kartlegge og beskrive arealstrukturen i et område, altså jordstykker og brukere, og måle avstander ut fra kart og gårdsdata.

• Les også: Mindre leiejord kan gi lavere utslipp

Kjører mye

«Bøndene kjører rett og slett forbi hverandre på vei til sine ulike parseller.»

I den andre delen skal forskerne beregne og vurdere økonomi og bærekraft, og i den tredje skal de undersøke bøndenes og eiernes erfaringer.

Den fjerde delen skal prøve ut og evaluere intervensjonsprosesser i ulike, utvalgte jordbruksområder. Her går prosjektet over i det som kalles aksjonsforskning.

Ikke alltid lett å bytte

– Se for deg at vi har to gårder med for eksempel femten parseller hver, som ligger spredt innimellom hverandre, forteller Forbord.

– Tanken er da at vi kan få reorganisert dette så begge brukene får sine parseller nærmest mulig gården og mest mulig samlet, og at de samtidig har samme mengden areal og samme kvalitet på arealene som de hadde før.

• Les også: Alternativ jordbruksmelding: Krev høgare matprisar og mindre import

Men det blir ikke nødvendigvis så enkelt. For det er ikke alltid arealene har like god kvalitet. Det kan for eksempel hende at ett areal er bedre drenert eller mer produktivt enn et annet areal. Og da kan det være vanskelig å få til et bytte.

– Om bøndene opplever at nytteverdien i å bytte er større enn kostnadene, så kan de være at de godtar forskjeller i kvalitet. Men det er en antakelse. Det gjenstår å se hvordan de vil reagere, sier Forbord.

Motivering

Forbord presiserer at det ikke er snakk om å gjøre jordskifte.

– Vi skal ikke kjøpe og selge land. Det vi vil gjøre er å strukturere om på det leide arealet. Og da er det ikke bare snakk om bøndene (brukerne). Eierne av arealene må også involveres i prosessen.

• Les også: Nanopartikler rengjør forurenset jord

– Vi er naturligvis spente på hvordan vi kan få til dette. Men jeg tror det handler om å arbeide seg fram til en bra inngang, en begrunnelse og motivering for alle de involverte, ikke bare sosialt og miljømessig, men også teknisk. Bare det å få visualisert problemet og mulige bedre løsninger på et kart kan virke motiverende, tror Forbord.



Du må ha en Disqus-, Facebook-, Twitter- eller Google-konto for å debattere. Vis omtanke og hensyn. Debatten redigeres i ettertid. HER er oversikten over debattreglene.
comments powered by Disqus
Annonse
Annonse
Annonse