Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forsker: – Kylling kan være et risikoprodukt

Antibiotikaresistente bakterier er så utbredt på norsk kylling at forsker mener myndighetene bør vurdere å merke den som et risikoprodukt.

Ida De Rosa
Publisert: 11.09.14 08:03 | Oppdatert: 11.09.14 15:18

– Jeg tar aldri i kylling med fingrene, sier forsker ved Folkehelseinstituttet, Marianne Sunde.

Hun satt i den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen som for to uker siden leverte en rapport om antibiotikaresistens i Norge til regjeringen. Sunde har forsket på antibiotikaresistens i en årrekke for Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet.

32 prosent har bakterier

Rapporten fra ekspertgruppen viser at 32 prosent av alle kyllingfileter som selges i butikk var 
smittet med antibiotikaresistente bakterier av typen ESBL i 2012. 43 prosent av all slaktekylling var smittet med disse bakteriene i 2011. ESBL-bakterier kan gi resistens mot vanlige antibiotikatyper som penicillin.

I tillegg er forekomsten av resistens mot kiniloner høy blant kyllinger. Kiniloner er en type antibiotika som er kritisk viktige og brukes på alvorlig syke mennesker.

I rapporten beskriver ekspertgruppen tilstanden for antibiotikaresistens hos dyr i Norge. Selv om resistenssituasjonen hos norske produksjonsdyr er god sammenlignet med mange andre land, er unntaket fjærfeproduksjonen.

– Et risikoprodukt

Sunde mener norsk kylling bør håndteres som et risikoprodukt.

– Man vet ikke med sikkerhet hvilke konsekvenser det har for mennesker å ta i kyllingkjøttet. Vi vet ikke om resistensen hos kylling smitter over til mennesker og gjør at mennesker utvikler resistens mot antibiotika, sier Sunde.

Hun mener emballasjen på kyllingprodukter burde merkes bedre enn den gjør i dag.

– Det må vurderes om det burde stå på pakken at kylling er et risikoprodukt og at man bør utvise nitid kjøkkenhygiene og være varsom når man behandler den, sier hun.

Kom fra Skottland

Fagdirektør for husdyr Ola Nafstad i Animalia, som er et fagsenter for kjøtt- og eggproduksjon, sier at importørene nå stiller krav om at det ikke skal brukes antibiotika i produksjonen av kyllinger som importeres til Norge fra Skottland via Sverige.

Problemet er imidlertid at ESBL-bakterier muligens kan overleve i kyllingfjøset eller miljøet rundt, selv etter at man har slaktet ned all kyllingen og desinfisert husdyrrommet.

– Vi vet for lite om hvordan bakterien overlever, og hvordan vi skal bli kvitt den. Jeg er enig i at det finnes kunnskapshull her, men jeg mener likevel det ikke er saklig grunn til å advare mot kylling på pakningene, sier Nafstad.

Mattilsynet bekymret

Seksjonsleder for landdyr og dyrehelsepersonell i Mattilsynet, Solfrid Åmdal, er bekymret for utviklingen hos kylling.

– Men når det gjelder håndtering av kylling må folk vite hva de gjør når de håndterer mat. Vi har gode råd på våre nettsider, sier Åmdal.

– Kan det bli aktuelt å slakte ned all kylling med resistente bakterier?

– Problemet er at bakterien nå er veldig utbredt. Vi må først samle kunnskap, og så må vi se hva hvilke tiltak vi kan gjøre, hvilke som er best og vurdere hvor mye de vil koste ut fra samfunnsnytten. 



Du må ha en Disqus-, Facebook-, Twitter- eller Google-konto for å debattere. Vis omtanke og hensyn. Debatten redigeres i ettertid. HER er oversikten over debattreglene.
comments powered by Disqus
Annonse
Annonse
Annonse