Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flertallet av hedmarkssauene på utmarksbeite

Sauetallet i Hedmark er økende. Selv om antallet som går på utmarksbeite har gått ned sammenlignet med forrige tiår, går fremdeles mesteparten av Hedmarks sauer på utmark.

Sauer på utmarksbeite er et mer uvanlig syn i Hedmark enn for tjue år siden - men i enkelte kommuner har tallet økt. Foto: Kari Stensgaard / Nibio

Tallene kommer fram i en rapport om verdiskapning i landbruket i Hedmark, som Fylkesmannen omtalte forrige uke.

Økt verdiskapning

Rapporten viser at pilene peker oppover for næringa: Verdiskapninga har økt, med 18 millioner siden 2010, ifølge fylkesmannen. Til sammen ga næringa en verdiskapning på rundt 120 millioner i 2014.

Siden 2012 har sauetallet økt, og i 2016 ble det søkt om tilskudd for rundt 132000 sauer i Hedmark. Tallene har steget jevnt siden 2012.

• Grue-ordførerens oppfordring: Flytt ulveforvaltninga hit!

Det har vært nedgang i antall sau på utmarksbeite de siste 20 årene, skriver fylkesmannen. Nesten 140.000 sau gikk på utmarksbeite i 1995, mens i 2016 var tallet på oppunder 120.000. Det er forøvrig en oppgang fra de siste årene - vi må tilbake til 2011 for å finne et år med flere sauer på utmarksbeite.

Rovdyr og beite

Antallet har altså gått ned, men andelen sau på utmarksbeite i Hedmark er fremdeles høy. Spesielt med tanke på at andelen sau i dag er lavere enn rundt årtusenskiftet.

I rovdyrdebatten er mange opptatt av at rovdyr fortrenger beitebruk og sauer på utmarksbeite, og akkurat dette forteller ikke tallene til fylkesmannen noe om. Sauenæringa i fylket går bra, men mesteparten av saueinntektene kommer fra fjellkommunene Folldal, Tynset og Alvdal, også de andre nordlige kommunnen Stor-Elvdal, Rendalen, Tolga og Os er store sauekommer. RIngsaker helt inntil Mjøsa er også blant fylkets største sauekommuner.

• Les også: På hundre år er 99 av 100 setre blitt lagt ned

Annonse

Men i kommunene rundt landsgrensa, som også er kommunene som er en del av ulvesonen, er bildet annerledes. Bare Trysil har noen sauenæring å snakke om. Og antallet sauebruk i ulvesonen har gått ned kraftig de siste årene, som Nationen omtalte i fjor.

En annen rapport viste også at kommunene Trysil og Engerdal, som ligger i sonen, hadde lavest bruk av beitearealer i Hedmark fylke.

Kommunale variasjoner

Faktisk er Engerdal helt nede i mellom 500 og 600 sauer totalt, viser fylkesmannens bakgrunnstall. Ser du på utmarksbeite, er situasjonen tydeligere: I 1995 var det nesten 4000 sauer på utmarksbeite i kommunen, nå ligger tallet på rundt 500. I Trysil har tallet sunket fra over 4500 til rundt 700. I Elverum er tallet nede i 2-300 sauer.

I Stor-Elvdal har tallet sau på utmakrsbeite holdt seg jevnt, i Åmot og Hamar har det økt noe, mens Ringsaker har opplevd kraftig vekst.

• Mistet neste halve besetninga: Mona må gi opp saueholdet – satser på kjøttfe

I år 2000 var det ca. 18.000 vinterfôra sau i kommunen. I 2016 var tallet rundt 23.000.

Grue er kommunen som har opplevd størst nedgang - i 2001 var sauetallet i kommunen på rett under 4500, mens det i fjor var på rundt 1400. Det har likevel vært en økning de siste årene, fra bunnen i 2011 da det var under 1000 sauer i kommunen. I Grue går bare rundt 550 av disse rundt 1400 sauene på utmarksbeite.

Neste artikkel

Bygde landets største sauehus etter omstridd tilskotsendring