Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«En idé som ikke møter motstand blir sjelden god»

Aforismen er skrevet av Erik Lerdahl, Norges eneste professor i kreativitet, og henger på veggen på vårt kontor i Stavanger.

Ingebjørg G. Wold, lager mange tusen liter rabarbrasaft fra sin gård på Nærbø i Rogaland. Dersom man følger tankegangen med at dette produktet løser et problem, hva er nå dette problemet? Dette vil nok selvsagt variere, men jeg er ikke overrasket dersom det har noe å gjøre med mangel på spennende alternativ til alkoholholdig drikke til selskap, fest eller som gave til vertskapet.

Jeg møter i min jobb svært mange ideer, nye ideer, gamle ideer, ideer som er enkle, hemmelige, vanskelige, store, åpenlyse og selvsagt gode ideer. Det er gøy med ideer! De utfordrer stort sett noe som er vanlig, noe man gjør av en eller annen grunn mer eller mindre automatisk. Noen ideer gjør vondt. Den utfordrer kanskje det komfortable, det kjente og kanskje kjære. Men kanskje ekstra vondt gjør de ideene som aldri blir til noe. De som ikke blir gjennomført. De blir bare liggende, glemt eller tappet for luft.

Du har kanskje vært ansatt et sted hvor sjefen tok alles ideer på alvor. Et sted med en forslagskasse, en idé-boks, et såkalt åpen dør-prinsipp eller andre mer digitale løsninger for idésanking. Et sted hvor alle kan komme med forslag. Hensikten er for så vidt god, men om regel er det ikke mangel på ideer som er flaskehalsen. Så la oss holde oss til denne påstanden en stund. Vi mangler ikke ideer.

Så det er de gode ideene vi mangler? En god idé kan også være så mangt. Vi kan kalle det en god forretningsidé for å luke bort en del andre mer hverdagslige ideer. Men poenget mitt er, sett nå denne ideen litt til sides, ikke fokuser så mye på løsningen, dette nye produktet du skal lage, tjenesten du vil tilby, den tomme bygningen du skal bruke til noe, eller de ledige timene du har. La oss snakke om problemet heller. Noen mener kanskje at en tom bygning og ledig kapasitet er et problem, men det er vel mer en konsekvens og en ressurs enn et problem?

Bloggforfatter Jøran Orstad Johnsen er rådgiver i Innovasjon Norge. Foto: Dan Taylor/Heisenberg Media

Problem, er etter min mening et utrolig positivt ladet ord. Et ord, dersom man ser bort ifra det som er vondt og vanskelig, noe som først og fremst kan gi muligheter. Noen foretrekker den mer lystbetonte vrien utfordring i stede for problem. Hva man kaller det er ikke så viktig. Jeg foretrekker problem og jeg tenker at felles for problemer (eller utfordringer) er at det hindrer oppnåelse av et bestemt mål, eller det forringer opplevelsen av å nå dette målet. Med andre ord er problemer noe som ikke fungerer som det skal og det er ingen løsning. Eller løsningen som eksisterer i dag er tungvint, dyr, ikke almen tilgjengelig el. Det fine med problemer er at de kan løses på utallig måter. Gode måter, dyre måter, smarte måter, selvfølgelige måter, urealistiske måter og ofte dårlige måter. Problemene løses jo gjerne allerede den dag i dag, men ikke på den beste måten. En forretningsidé blir først spennende dersom den kan knyttes til et reelt problem.

Kundene vet best. Selvsagt gjør de det, tenker mange. Skeptisk tenker andre. Henry Ford grunnleggeren av Ford og masseproduksjonens far har visstnok uttalt at; dersom han hadde spurt folk om hva de ønsket seg, hadde de svart «En raskere hest». Henry viste at han tok tak i et reelt problem med sin idé. Folk syntes det tok for lang tid å komme seg fra A til B. Videre fokuserte han på at dette var noe som skulle oppskaleres, gjøres tilgjengelig for mange, for det var flere som hadde dette konkrete problemet. Veien kan kanskje være lang fra masseproduksjon av biler til for eksempel en lokalmatproduksjon i Norge, men mye er likt.

Annonse

Problemløser. Gründeren bak Madame Köhlers Rabarbrasaft, Ingebjørg G. Wold lager mange tusen liter rabarbrasaft fra sin gård på Nærbø i Rogaland. Dersom man følger tankegangen med at dette produktet løser et problem, hva er nå dette problemet? Dette vil nok selvsagt variere, men jeg er ikke overrasket dersom det har noe å gjøre med mangel på spennende alternativ til alkoholholdig drikke til selskap, fest eller som gave til vertskapet. Rabarbra saften til Madame Köhler kan kanskje til og meg i tillegg til en god smaksopplevelse, skape smaksmimring og samtaler rundt bordet. Dette hele forsterkes gjennom det visuelle designet på produktene, det helhetlige konseptet og historien som Ingebjørg G. Wold har skapt.

Problemet med å gjøre produktene letter tilgjengelig gjennom egen kanal er det andre igjen som har løst. Som mobilbetaling ved det selvbetjente utsalget på gården, langs den trafikkerte veien inn mot Nærbø. Ved å ta bort hindringen, som det at kundene ikke får til å betale for produktene, kan forretningsmodellen knyttet til det problemet du prøver å løse, bli enda mer lønnsom.

La kundene avgjøre om ideen din er god. I Innovasjon Norge har vi et seminar for folk som ønsker å bli gründer som heter "Fra idé til marked". Dette holdes over hele landet flere ganger hver måned. Her er det enkle budskapet at veien fra idé til marked starter med å la kundene avgjøre om ideen din er god. Med andre ord, at de har dette problemet og de trenger at noen løser det. Påstanden min blir derfor at; skal man utvikle gode produkter og tjenester så bør disse møte motstand tidlig i prosessen. Og ingen motstand er vel bedre ene å la de gode ideene få bryne seg på kunder som har problemer, store eller små. Slik at du finner ut at det er et virkelig problem som det er verdt å bruke tid og ressurser på å løse.

Uansett om man ser for seg å løse et problem som forbrukere har, om det er bedrifter som har det eller offentlige institusjoner, vil jeg helt avslutningsvis oppfordre til å undersøke mest mulig om problemet. Hvem opplever problemet sterkest, hvor ofte inntreffer det, forsøker noen å løse problemet i dag og hva er det i så fall med denne løsningen som ikke er optimal. Men kanskje det aller viktigste å finne ut så tidlig som mulig: Er det noen som er villig til å betale deg for å løse akkurat dette problemet?

Norsk Landbrukssamvirke og Nationen samarbeider om landbruksbloggen.

Neste artikkel

Jordbruksmeldingen er en hån mot bonden og miljøet