Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dette er utfordringene for økobøndene

Næringsforsyning og ugraskontroll er de største utfordringene for å lykkes med økologisk korn.

Blindharving: Ugrasharving er en viktig del av ugraskampen i økologisk drift. Her såkalt blindharving før kornet spirer. Foto: Jon Schärer

Denne artikkelen er en del av Veksttorget som er et samarbeid mellom Nationen, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk Landbruksrådgivning. Saken er skrevet av Jon Schärer, kommunikasjonsrådgiver i Nibio.

– Ved ensidig korndyrking uten husdyrgjødsel vil en oppleve at humusnivået i jorda reduseres. Med eng i omløp og husdyrgjødsel skjer det motsatte. Veksling mellom gras og korn gjør jorda mer robust, samtidig som det blir lettere å holde ugraset i sjakk. Det sier økobonde Halfdan Stendahl i Melhus, som ved siden av 350 dekar korn, dyrker gras til egen ammekubesetning.

– Husdyrgjødsel og vekstskifte med eng er optimalt. Men siden de færreste kornbruk har tilgang på husdyrgjødsel, er det viktig å finne annen tilgang på næringsstoffer, påpeker forsker Randi Berland Frøseth i Nibio. Biorest basert på husholdningsavfall er en ypperlig kilde, mener hun. Det gir god virkning, men utfordringen er å finne praktiske løsninger og å unngå uønskede stoffer på kjøpet.

Trenger mer økokorn

Det er stort underskudd av økologisk dyrket korn i Norge. I sesongen 2015/2016 ble omtrent halvparten av råvarene (karbohydrater) til økologiske kraftfôrblandinger importert. Totalt utgjør andelen økologisk korn omtrent en prosent av alt korn som leveres til møllene i Norge.

• Les også: Slik påvirker traktorkjøringen avlingene

Ut fra våre naturgitte forhold er det teoretisk mulig å dekke dagens behov for energi- og proteinvekster til økologisk kraftfôr i Norge. Men det krever omlegging av konvensjonelle arealer i de beste korndyrkingsområdene, spesielt for å øke produksjonen av proteinråvarer.

– Det er ikke umulig å dyrke økologisk korn uten husdyrgjødsel. Men hvis en ikke har spesiell fruktbar jord, er det ikke nok med bare grønngjødsel eller belgvekster som nitrogenkilde. Det trengs noe mer, påpeker Randi Berland Frøseth. I dag er det tillatt å bruke husdyrgjødsel fra konvensjonell drift, for eksempel fra nabobruk. Andre kjøper pelletert organisk gjødsel, som i hovedsak inneholder hønsegjødsel.

Allsidig Melhusgård

På Melhusgården øvre står havreåkeren godt, til tross for en bløt og kald oppstart. Byggåkeren ser også bra ut, forteller Halfdan Stendahl.

– Men våren spilte ikke helt på lag med oss økobønder i år, så ugraset fikk et ekstra godt tak.

«Siden de færreste kornbruk har tilgang på husdyrgjødsel, er det viktig å finne annen tilgang på næringsstoffer.»

Randi Berland Frøseth, forsker i Nibio
Annonse

Sammen med kona Astrid Sæther driver Stendahl en svært variert gårdsdrift. Både andelslandbruk, stall, snekkerverksted og salg av ulike økologiske produkter, som for eksempel mel av speltkorn. De har også en besetning med STN – Sidet Trønder og Nordlandsfe/Rørosku.

• Les også: Johan sprøyter bort jordbærsoppen med vann

– I åkerdrifta er åkerdylle problemugras nummer en. Men med skifte i langvarig eng kan den bli helt borte, sier Stendahl. Husdyrgjødsla brukes i grønnsaksproduksjon i andelslandbruket, mens både eng og korn gjødsles med organisk «Grønn gjødsel» som er en Debio-godkjent gjødsel.

Stendahl bruker såkalt blindharving, det vil si harving før kornet spirer. Samtidig sår han ut raigras som fangvekst.

Krevende som økokorn

Bygg er det viktigste fôrkornet i Norge. Korn har i utgangspunktet et moderat næringsbehov, men bygg er den kornarten som reagerer mest negativt på ugunstige vekstbetingelser. Dårlig tilgang på nitrogen og andre næringsstoff tidlig i vekstsesongen gir ofte et lavere avlingsnivå.

– Utfordringen er å legge til rette for tilstrekkelig plantetilgjengelig næring tidlig nok, sier Frøseth. Spesielt når næringskildene i hovedsak er jordas organiske materiale sammen med planterester.

I praksis viser det seg at tilgangen på husdyrgjødsel ofte avgjør hvor godt en lykkes i økologisk korndyrking, mener forsker Randi Berland Frøseth i Norsk institutt for bioøkonomi.

Hun tok sjøl sin doktorgrad på hvordan en kan utnytte nitrogenet i grønngjødsel på en bedre måte. Høsting av plantemassen for fermentering i biogassreaktor og tilbakeføring av råtneresten (biorest) som gjødsel til etterfølgende kulturer, viste seg å være det beste alternativet. Men det trengs kostnadseffektive og praktiske løsninger for plantebaserte biogassanlegg under våre klimaforhold, sier Frøseth.

Neste artikkel

Inn på tunet hos Støre