Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det går trått i WTO

WTO holder ministerkonferanser annethvert år. For å opprettholde politisk relevans og oppslutning er det avgjørende at organisasjonen leverer.

Roberto Azevedo i WTO er befriende ærlig som sier at det ikke er noen enighet om hvordan en skal fortsette forhandlingsprosessen, skriver landbruksblogger Arne Ivar Sletnes. Foto: REUTERS/Denis Balibouse/NTB SCANPIX

Leveransene de siste årene har imidlertid vært mildt sagt begrenset. Det er ingen utsikter til at konferansen høsten 2017 skal resultere i handelspolitiske gjennombrudd. Problemet er naturligvis ikke WTO som organisasjon. Manglende resultater skyldes at de som bestemmer over WTO – myndighetene i de 162 medlemslandene – er grunnleggende uenige om målet for videre forhandlinger, byrdefordeling mellom i-land, u-land og fremvoksende økonomier, hvilke handelstema WTO skal prioritere, og hva som er akseptable handelspolitiske løsninger på disse temaene.

WTOs administrative leder, Roberto Azevedo, var nylig befriende ærlig da han uttalte at det ikke var noen enighet om hvilke tema WTO skal ha på dagsorden framover eller hvordan en skal fortsette forhandlingsprosessen.  Han hadde ikke fått et eneste signal som kan tyde på et snarlig gjennombrudd.

Ingen ny helhetlig avtale

Jeg oppdager stadig uttalelser om at WTO konferansen i Nairobi i desember i fjor var en suksess og nærmest et gjennombrudd for organisasjonen.

Du skal ha sterkt utviklede evner til å se positivt på ting for å trekke slike konklusjoner. Nairobi-konferansen var det endelige nådestøtet til Doha-prosessen mot en ny altomfattende global handelsavtale.

Doha-prosessen startet i 2001 og ble begravet i fjor. Nå snakker ingen om en slik avtale. Doha-mandatet er dødt. Temaene som inngikk i Doha-prosessen er imidlertid fortsatt på handlelista, sammen med nye tema som investeringer og elektronisk handel.

Avtale om landbrukssubsidier?

EU, ved handelskommisær Cecilia Malmström, gikk i mai ut med sine prioriteringer. Landbrukssubsidier er blant temaene de ønsker å starte forhandlinger om. EU vil høste handelspolitisk gevinst av sin reform i bruken av landbrukssubsidier, som innebærer at de har endret subsidiebruken til støtte som defineres som ikke handels-vridende. USA med flere ønsker ikke forhandlinger om landbruksstøtte. Det er litt uklart hvor Norge står.

Flernasjonale avtaler

Frustrasjon over manglende utsikter til konsensus-løsninger gjør at noen argumenterer for å løsrive seg fra hovedprinsippet om multilaterale forhandlinger, som betinger at alle WTO medlemslandene er enige om å forhandle. Alternativet er at grupper av likesinnede land tar initiativ til forhandlinger, og at andre kan slutte seg til underveis eller etter at en avtale er ferdigforhandlet. Dette er ikke nytt i WTO-sammenheng.

Annonse

En gruppe WTO-medlemmer forhandler for tiden om en avtale for handel med miljøvarer, og en gruppe WTO-medlemmer vedtok i forkant av Nairobi-konferansen en avtale om tollfri handel med IT-produkter. USA taler varmt for en slik tilnærming, blant annet for temaet fiskeri-subsidier som fører til overfiske.

Men som sagt, det er ingen tegn som tyder på en snarlig klargjøring av retning og fart på WTO-skuta.

Spørsmålet blir da om det er mulig å få nok substans til at WTO-ministrene gidder å møte opp på 2017-konferansen.  

Arne Ivar Sletnes er fagsjef for næringspolitikk i Norsk landbrukssamvirke. 

Norsk Landbrukssamvirke og Nationen samarbeider om landbruksbloggen. Les flere innlegg her.

Neste artikkel

Tenk på hvordan du bruker pengene dine!