Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Odelsloven er grunnlaget for samfunnsutviklinga

I sommer har Nationen hatt en serie gående om jordeierskap i Norge og Europa. I hele verden blir jorda konsentrert på færre og færre hender. Hva betyr det for matproduksjonen?

Eva Nordlund leder debatten mellom Per Skorge, Bondelagets generalsekretær, Jo Moen Bredeveien, medforfatter av boka "Hvem skal eie Norge?", og Nationens sjefsredaktør Irene Halvorsen.

Tydeligere Ap

– Jeg tror det ligger veldig dypt i den norske folkesjela, at eierskap av ressursene skal vi ha i fellesskap. Derfor tror jeg Jonas Gahr Støre fikk så mye applaus da han sa han ikke ville selge Statkraft denne uka, sier Per Skorge.

Irene Halvorsen mener Statkraft er det siste store selskapet som er igjen på statlige hender, og derfor har det signaleffekt. Hun mener Gahr Støre har blitt tydeligere, samtidig som han snakker ut fra en klar forankring på venstresida:

– Hadde høyresida fått det som de ville, hadde vi ikke hatt oljeinntekter i den forstand vi har i dag. Frp, ved Anders Lange, ville jo for eksempel selge olja. Å ønske ressurser på statlige hender er et typisk arbeiderbevegelsestandpunkt, sier Halvorsen.

Hun mener forskjellen mellom blokkene har blitt tydeligere, blant annet på grunn av symbolsaker som Statkraft og salg av naturressurser. De viser et tydelig skille i hvordan blokkene vil forvalte eierskap og verdiskapning.

Ikke kommet av seg selv

– Hva skal vi leve av etter oljen, hva skal skape inntekter i framtida? Det er få som tviler på at det er de store, grønne ressursene, som skog. Derfor er det viktig at vi eier den i fellesskap, eller at eierskapet er fordelt på flest mulig hender, sier Per Skorge.

Slik er det i Norge i dag, hvor for eksempel jord og skog er fordelt utover mange, små eiere heller enn få og store. Det er viktig å huske på at det skyldes aktivt arbeid, mener Per Skorge.

– Odelsloven og konsesjonsloven har vært helt grunnleggende for samfunnsutivklinga vi har hatt, for demokratiet vi har hatt, men vi ser ikke alltid denne sammenhenger, sier Skorge.

Han påpeker at forskere og politikere kommer til Norge for å se hvordan vi har fått til en mindre skeiv fordeling av jord og skog, fordi modellen vår har fungert.

Veivalg og strukturvalg

– Det handler om å anerkjenne alle veivalgene og strukturvalgene som har ført til det samfunnet vi har i dag, mener Irene Halvorsen. Hun og Skorge mener avviklinga av adelen og at myndighetene har holdt hodet kaldt og ikke solgt jord og skog til utenlandske interesser, har vært avgjørende. Hun trekker også fram den norske distriktspolitikken som sentral. Og påpeker at om vi skal leve av naturressursene etter olja, må det være lokalt eierskap for å sikre at folk kan bo der verdiene skapes.

Eva Nordlund påpeker at vi vet at flere investorer står klare for å kjøpe opp jord. Hun utfordrer Bondelaget på hva som er den største utfordringa i dag.

– Det er rett og slett at dagens regjering ved Høyre og Frp rett og slett har foreslått å fjerne konsesjonsloven, noe som ville undergravd hele modellen vi har bygd opp. Vi kunne gått fra denne modellen, til Europas mest liberale jordlov, men heldigvis er det ikke flertall på Stortinget for et så radikalt forslag, sier Skorge.

Han mener det er lov å lære av hvordan utviklinga har vært i våre naboland, når de har åpnet for storskala oppkjøp av jord.

Press på jorda

Nationen har i sommer skrevet om jordeierskap i Europa og Norge.

– Det er et massivt press på jorda. Vi ser at det er stor interesse for å kjøpe opp jord. Også nordmenn, som ikke bare er gode, har interesser i selskaper som kjøper opp jord i andre land, sier Halvorsen.

Annonse

Per Skorge mener det lokale eierskapet må bevares, for å sikre best mulig forvaltning av jorda.

Skogeierforbundets Eirik Lahnstein ble hentet fram på dekk av Eva Nordlund, for å forklare skogeiernes syn på saken.

– Vi har vært imot regjeringas forslag. De vil jo ikke bare fjerne konsesjonsloven, men priskontrollen og hele pakka. Det kunne gitt Norge en av Europas mest liberale lover. Samtidig har vi mange passive eiere, så vi ønsker også at det skal bli enklere å få økt aktiviteten sier han.

Han mener mer avvirkning av skog og økt bruk av treressurser er helt nødvendig for å nå myndighetenes klimamål.

Temaet for debatten var Over hele verden kjøper internasjonale investorer opp naturressurser som tidligere tilhørte fellesskapet. Hvordan kan lignende regelendringer endre Norge?

Du kan se hele debatten i opptak øverst i saken.

I sommer har mange av våre lesere fulgt serien om jordeierskap. Her er alle sakene som har vært på trykk foreløpig:

Ukraina: Stille før jordskredet

Etiopia: Kappløp om Afrikas jord

Romania: Pengegalopp på den rumenske landsbygda

Skottland: Slaget om Skottland

Danmark: Den leigde jords logikk

Norge/odelsloven: Bonde tross odelsloven

Det gjenstår to reportasjer - en om eierskap i Norge, som var på trykk i papiravisa 19. august og kommer på nett i løpet av helga, og en om eierskap i Polen. I tillegg vil det komme en oppsummerende reportasje som ser på veien framover til slutt.

Neste artikkel

KrF og Venstre i en vanskelig posisjon