Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bønder, jegere og skogeiere vil hjelpe staten i ulverettssak mot WWF

Flere organisasjoner går sammen for å støtte staten i ulveretssaken mot WWF som starter tirsdag.

Einar Frogner i Norges Bondelag mener ulverettssaken hvor WWF møter staten er svært viktig. Arkivfoto: Mariann Tvete

– Dette søksmålet setter hele den norske rovdyrpolitikken på spill. Det viktigste for oss er at det opprettholdes uttak av ulv. En stans i den pågående jakta utenfor ulvesonene vil ha dramatiske konsekvenser for beitenæringa og de som lever med ulven tett innpå seg. Ikke bare i dag, men også i årene som kommer.

Partshjelp

Partshjelp betyr at en tredjepart går inn i en rettssak til støtte for en av partene, fordi de har rettslig interesse av at denne parten vinner saken.

Partshjelp medfører at partshjelperen kan anvende forsvars- og angrepsmidler, han kan føre bevis og foreta andre prosesshandlinger.

Bortsett fra saksomkostninger kan ikke partshjelperen tilpliktes eller tilkjennes noe.

Kilde: Store norske leksikon

Det sier Einar Frogner, styremedlem og rovdyransvarlig i Norges Bondelag i en pressemelding.

Saksøkte staten

WWF Verdens naturfond Norge meldte onsdag i forrige uke at de saksøker staten og krever ny norsk ulveforvaltning. De krever også umiddelbar stans i jakten på ulver som lever utenfor ulvesonen i region 4 og 5 som omfatter Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark. Her er fem ulver allerede skutt av en lisensfellingskvote på tolv ulver.

• Les også: Bondelaget: – Alvorlig om ulvejakta blir stoppet

Rettssaken starter tirsdag denne uken, og nå har Norges Bondelag, Utmarkskommunenes sammenslutning (USS), Norskog, Norges Skogeierforbund og Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) har gått sammen og erklært partshjelp for staten (se faktaboks).

– Svært viktig rettssak

Årsaken til at organisasjonene nå går inn som partshjelp er at de representerer medlemmer som berøres av ulveforvaltningen.

– Dette er en svært viktig rettssak. Konsekvensene for en endring av ulveforvaltningen og en stans i jakta blir flere ulv i beiteområder med sau og rein. Vi har allerede sett hvilke dyrelidelser og menneskelige påkjenninger dette fører med seg, sier Einar Frogner i pressemeldingen.

Annonse

• Les også: Denne ulven kan gi tidenes høyeste erstatning

Rovviltnemndene har vedtatt jaktkvoter på 50 ulver. Sist vinter påviste Rovdata mellom 54 og 56 ulver med helnorsk tilhold – og omtrent like mange med revir både i Norge og Sverige.

– I år er det en veldig stor andel av ulvestammen som er foreslått skutt. Det er gitt løyve til å skyte 90 prosent av den helnorske ulvebestanden, sa miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF til Nationen i forrige uke.

Frogner reagerer på måten WWF bruker tallene på, og mener den norske bestanden vil fortsette å vokse selv om lisensjakt og skadefelling fortsetter.

– Dette er tull med tall. Per i dag har ikke Rovdata noen formening om hvor mange ulvepar som fikk valper i vår, og heller ikke hvor mange ulver det er nå. De offisielle tallene som foreligger er fra perioden 1. oktober 2016 til 31. mars 2017. Da ble det registrert 55 helnorske ulver og 55 grenseulv. Siden dette har det blitt født valper, sier Einar Frogner.

Neste artikkel

Willie Nelson: – Vi må gjøre alt for å styrke bonden