Fra gårdssaga til Jan Dahl kan bøndene i øvre Forradal se nedover mot
nabobruket lenger ned langs elva Forra.
Mens naboene i sør fritt kan hogge tømmer til fjøs og andre husbehov på
statsgrunn, må Dahl og hans naboer hogge i egen gårdsskog - som det er lite
av i Forradal - eller kjøpe tømmer til markedspris. Denne
forskjellsbehandlingen må ta slutt, mener bøndene:
- Vi krever hogstrett for alle 50 bruksberettigdede i allmenningen vår, sier
Vegard Vigdenes, bygdepatriot og eks-topp i Småbrukarlaget. Kravet er rettet
til landbruks- og matministeren.
En av tre har virkesrett
I mange norske bygder har allmenningstømmeret sikret oppføring av relativt
prisgunstige fjøs og våningshus - for dem som har hogstrett.
Men bare 71 av 207 statsallmenninger har såkalt virkesrett for lokale bønder.
Vigden og Elgvadsfoss allmenning, som karene på saga i Forradal sogner til,
er ikke blant de 71. Her har bøndene bare beite- og seterrett. Dermed må
Dahl belaste byggeregnskapene for den pågående fjøstilbyggingen sin med
tømmer til full markedspris.
- Det går vel med 140 kubikkmeter til sammen, sier Dahl.
Tre av fem statsallmenninger i Stjørdal kommune har hogstrett, mens de to
siste ikke har det. Skillet oppsto i 1860, da en statlig
allmen-ningskommisjon gikk opp grenser og rettigheter i Trøndelag.
- Kommisjonen misforsto mandatet, og tok allmenningsretten til tømmer fra noen
bygdelag, mens andre fikk beholde den. Prosessen var vilkårlig, sier Vegard
Vigdenes.
- Ingen vil tørre å påstå at våre forfedre ikke hogg i allmenningen i gammel
tid, mens naboenes forfedre gjorde det, sier Vegard Vigdenes.
Vil ha nasjonal rett
Nå krever Småbrukarlaget at regjeringen gir alle bønder hogstrett i
statsallmenning hvor de har seterrett.
- Mange bygdesamfunn får ikke hogge i statsallmenningen sin, til tross for at
behovet er der, og til tross for at lokalbefolkningen kan vise til bruk i
gammel tid, sier Ole Anton Teigen, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Kravet finner gjenklang i jussen: Jussprofessor Thor Falkanger skriver i sin
siste bok om allmenningsrett at «I Nord Trøndelag ble især virkesretten i
statsallmenningene fratatt gårdbrukerne ved urettmessig opptreden fra
statens side?»
Småbrukarlaget krever også at bøndene må få forvalte eventuelle overskudd i
allmenningene, altså det som kan hogges etter at de bruksberettigede har
tatt ut tømmer til eget behov. Allerede i dag praktiseres dette systemet i
seks statsallmenninger.
- Dette er tiden for å gi hogstretten tilbake. Vi ser at når det gjelder
Hålogalandseiendommen (statsgrunn i Nordland) flyttes virkesretten fra
Statskog til lokale utmarksstyrer, sier Vegard Vigdenes.
- Staten ser nå hva denne rettigheten har å si for mange lokalsamfunn.
Hogstrett til alle jo være et investeringsvirkemiddel i land-bruket. Slike
vet vi jo trengs, sier Vigdenes.
Skogarealene i statsallmenning utgjør under halvparten av den produktive
skogen til Statskog.
Forstår søknaden
Statssekretær Ola Heggem (Sp) i Landbruks- og matdepartementet har «stor
forståelse» for søknaden fra Forradal.
- Jeg er enig i at det kan se tilfeldig ut at noen bønder har hogstrett i
allmenning, og andre ikke. Dette kan være et et resultat av forfedrenes
dyktighet og hell.
Heggem peker imidlertid på at Statskog må behandle søknaden fra Småbrukarlaget.
- En så stor verdioverføring fra et statseid selskap må vel uansett
avgjøres i regjeringen?
- Nå får vi se hva Statskog kommer fram til, sier Heggem.
Publisert mandag 22.03.2010 kl. 00:01 (Sist endret mandag 22.03.2010 kl. 08:04)
Siste innenriks
