Forlanger hogstretten tilbake

Mens naboene i sør fritt kan hogge tømmer til fjøs og andre husbehov på statsgrunn, må Dahl og hans naboer hogge i egen gårdsskog - som det er lite av i Forradal - eller kjøpe tømmer til markedspris. Denne forskjellsbehandlingen må ta slutt, mener bøndene:

- Vi krever hogstrett for alle 50 bruksberettigdede i allmenningen vår, sier Vegard Vigdenes, bygdepatriot og eks-topp i Småbrukarlaget. Kravet er rettet til landbruks- og matministeren.

En av tre har virkesrett

I mange norske bygder har allmenningstømmeret sikret oppføring av relativt prisgunstige fjøs og våningshus - for dem som har hogstrett.

Men bare 71 av 207 statsallmenninger har såkalt virkesrett for lokale bønder. Vigden og Elgvadsfoss allmenning, som karene på saga i Forradal sogner til, er ikke blant de 71. Her har bøndene bare beite- og seterrett. Dermed må Dahl belaste byggeregnskapene for den pågående fjøstilbyggingen sin med tømmer til full markedspris.

- Det går vel med 140 kubikkmeter til sammen, sier Dahl.

Tre av fem statsallmenninger i Stjørdal kommune har hogstrett, mens de to siste ikke har det. Skillet oppsto i 1860, da en statlig allmen-ningskommisjon gikk opp grenser og rettigheter i Trøndelag.

- Kommisjonen misforsto mandatet, og tok allmenningsretten til tømmer fra noen bygdelag, mens andre fikk beholde den. Prosessen var vilkårlig, sier Vegard Vigdenes.

- Ingen vil tørre å påstå at våre forfedre ikke hogg i allmenningen i gammel tid, mens naboenes forfedre gjorde det, sier Vegard Vigdenes.

Vil ha nasjonal rett

Nå krever Småbrukarlaget at regjeringen gir alle bønder hogstrett i statsallmenning hvor de har seterrett.

- Mange bygdesamfunn får ikke hogge i statsallmenningen sin, til tross for at behovet er der, og til tross for at lokalbefolkningen kan vise til bruk i gammel tid, sier Ole Anton Teigen, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Kravet finner gjenklang i jussen: Jussprofessor Thor Falkanger skriver i sin siste bok om allmenningsrett at «I Nord Trøndelag ble især virkesretten i statsallmenningene fratatt gårdbrukerne ved urettmessig opptreden fra statens side?»

Småbrukarlaget krever også at bøndene må få forvalte eventuelle overskudd i allmenningene, altså det som kan hogges etter at de bruksberettigede har tatt ut tømmer til eget behov. Allerede i dag praktiseres dette systemet i seks statsallmenninger.

- Dette er tiden for å gi hogstretten tilbake. Vi ser at når det gjelder Hålogalandseiendommen (statsgrunn i Nordland) flyttes virkesretten fra Statskog til lokale utmarksstyrer, sier Vegard Vigdenes.

- Staten ser nå hva denne rettigheten har å si for mange lokalsamfunn. Hogstrett til alle jo være et investeringsvirkemiddel i land-bruket. Slike vet vi jo trengs, sier Vigdenes.

Skogarealene i statsallmenning utgjør under halvparten av den produktive skogen til Statskog.

Forstår søknaden

Statssekretær Ola Heggem (Sp) i Landbruks- og matdepartementet har «stor forståelse» for søknaden fra Forradal.

- Jeg er enig i at det kan se tilfeldig ut at noen bønder har hogstrett i allmenning, og andre ikke. Dette kan være et et resultat av forfedrenes dyktighet og hell.

Heggem peker imidlertid på at Statskog må behandle søknaden fra Småbrukarlaget.

- En så stor verdioverføring fra et statseid selskap må vel uansett avgjøres i regjeringen?

- Nå får vi se hva Statskog kommer fram til, sier Heggem.