Vil omfordele bondepenger

–Primært vil jeg selvfølgelig ha mer til alle bønder. Alle som en er underbetalte. Men vi må innse at det ikke finnes en utømmelig krukke verken i budsjettmidler eller i folks vilje til å betale for maten. Da må vi være villige til og omfordele internt, sier han til Nationen.

Det er i visshet om at bøndene som pleier kulturlandskapet og bruker minst importert kraftfôr, tjener dårligst. Nå bruker han derfor tabuordet «omfordeling»åpent.

Har tapt

Produksjonene som skaper kulturlandskap, distriktssysselsetting og utnytter utmarksressursene har tapt kampen om friske midler fra statsbudsjettet. Det viser driftsgranskningene fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

I 2002 ga svine- og kornproduksjon mer enn dobbelt årsverks- og kapitalvederlag, målt mot ammeku og sau.

I 2009 var kronegapet mellom sau og ammeku opp til svin og korn like stort som det var i 2002. Inntektsgapet mot melkeproduksjon har økt i perioden: Mens svin og korn har økt 70 prosent på 7 år, har melkebrukene økt årsverksvederlaget mellom 30 og 40 prosent (se grafikk).

Allerede i fjor høst varslet lederen for nordtrønderske bønder at inntektsspriket internt i Bondelaget ikke lenger kan holdes under teppet.

–Vi kan ikke vente til vi er på industriarbeiderlønn med å diskutere intern fordeling, sa fylkesleder Jon Trøite i november.

Kutter

Konkret foreslår Ole-Anton Teigen å kutte kulturlandskapstilskuddet, som i dag er på 191 kroner per mål for alle bønder, til 100 kroner. Dette vil etter dagens avtale frigjøre 866 millioner kroner. De vil Småbrukarlaget flytte fra for eksempel Jæren og flatbygdene i Trøndelag og på Østlandet til «fjell- og fjordbøndene».

–Om du går til legen og får en medisin som ikke virker ringer du ikke til den samme legen og ber om den samme medisinen om igjen. Vi må innse at politikken som er ført og pengene som er overført de siste 10–15 årene ikke har virket. Da må vi tenke nytt, mener Teigen.

Derfor sier han det må dramatiske grep til nå.

–På Vestlandet, på Agder og i Nord-Norge er antallet bruk redusert med om lag 40 prosent de siste 15 årene. Det bør være bevis nok på at det må skje noe drastisk, sier han.

Mens Bondelaget har vært krystallklare på at det ikke er snakk om noen debatt om omfordeling tar altså Teigen opp hansken.

–Den omfordelingen vi foreslår vil bety 30.000 ekstra til en melkebonde i Nord-Norge med 16 melkekyr none kviger og kalver og 200 mål land, og over 20.000 ekstra til en sauebonde med 100 vinterfora sauer og 150 mål, sier Teigen.

Han vil spre de omfordelte midlene ut på melk i distriktene, sau, geit og ammeku. Kort fortalt er det de grovforproduserende bøndene som vil komme best ut om Teigen får det som han vil.

–Vi må selvfølgelig ha friske midler på bordet også. Men det som kommer der vil vi skal gå til prioritere til beitetilskudd velferdsordninger, sier han.

Bondelaget og Bjørke

Bondelagsleder Nils T. Bjørke har i Nationen tidligere avvist tanken om omfordeling.

–Det hjelper ikke å ta fra folk som tjener dårlig for å gi til noen som tjener enda dårligere, har Bjørke sagt.

–Dette er ikke bare et spørsmål om små og store, men også et spørsmål om Bygde-Norge. Satser bøndene satser andre, sier Ole-Anton Teigen.

–Vi har stått for omfordeling i mange år, men når Bondelaget og vi har forhandlet oss ferdige er det sjelden det kommer fram til departementet. Nå er det på tide at noen står opp og ærlige på at medisinen ikke har virket. Om det ikke skal være småbrukarlaget har vi ikke livets rett, sier Ole-Anton Teigen.

–Inntektsforskjellene mellom beste og dårligste produksjon er ikke til å leve med, sier Arne Magnus Aasen, avtroppende fylkesleder i Møre og Romsdal i dag.

–Bondelaget sentralt må nå prioritere mellom ulike produksjoner. Vestlandsproduksjonene ligger dårligst an. Gapet må mot andre steder i landet må tettes, sier Aasen.

Vestlendingene har merket seg at kulturlandskap, distriktseffekt og turisme blir stadig viktigere i den politiske landbruksdebatten. Disse verdiene produseres ikke først og fremst på Østlandet, påpekes det i vest.

Også Brekk

Også Lars Peder Brekk snakker nå om intern prioritering. Da landbruksministeren møtte bønder på Vestlandet 5. mars, hadde han følgende budskap:

–Vi må ikke bare diskutere størrelsen på boksen, men også hvordan vi prioriterer bruken av virkemidlene for å nå de målene vi setter oss, sa Brekk.

Ammeku

Ammekuprodusentene spilte i forrige uke inn til Bondelaget at de lavest tjenende bøndene må få pengene i årets oppgjør.

–Bondelaget har mislyktes i sin inntektspolitikk. Dette går ikke særlig mye lenger, sier styreleder Erlend Røhnebæk i produksjonslaget Tyr.

–Bondelaget sentralt har piggene ute når vi snakker om omfordeling, sier Einar Olav Vie i Nord-Trøndelag Bondelag. Han leder Distriktsløftet, og mener laget ikke lenger kan overse inntektsspriket mellom sentrum og periferi.

Vie mener imidlertid at gamle penger må få ligge i de lommebøkene de ligger.

–Omfordelingen må skje med friske budsjettmidler, sier også Vie.