Kan dyrke drivstoff på jordet

Seniorrådgiver Christian A. Smedshaug i Norges Bondelag nyanserte lagets syn på norsk matjord og biodrivstoff under et møte i regi av klimastiftelsen Zero i Oslo i går.

Historisk sett har nemlig store deler av jordbruksarealet gått nettopp til biodrivstoff, påpeker Bondelaget.

? For ikke lenge siden gikk kanskje så mye som 20 prosent av matjordarealet i verden med til å drive havremotorer: Hester, okser og andre trekkdyr, sier Smedshaug.

Dette arealet er nå frigjort for matproduksjon, siden bensinmotoren har tatt over for «havremotoren» som drivkraft for verdens transportbehov.

? I land som har overskudd på mat, men underskudd på drivstoff, som for eksempel USA, blir det feil å forby energiproduksjon på matjorda, sier Smedshaug til Nationen.

Mat i Norge, men?

På norsk jord vil Bondelaget fremdeles la matproduksjonen råde ? men åpner for at enkeltbønder kan velge energivekster.

? Enkeltbønder som vil dyrke og presse raps for å lage eget biodrivstoff kan vi ikke stanse.

Energigården Eidsalm på Brandbu er fyrtårnet for bondeprodusert bioenergi i Norge. Her er 50 av 300 mål allerede tatt ut av matproduksjon: Her dyrkes ryps som foredles til planteolje og biodiesel.

? Individuelle tilpassinger basert på eget ressursgrunnlag kan vi ikke forby eller legge politiske føringer for. Men noen storstilt industriell utnyttelse av innmark til biodrivstoff blir det ikke snakk om, sier Smedshaug.

? I Norge er løsningen å legge en langsiktig strategi for andregenerasjons biodrivstoff fra skogsvirke. Sukker- og maisbasert biodrivstoff fra utlandet må bare være et supplement til egne ressurser, sier Smedshaug. Han understreker at temaet nå er til diskusjon også i Bondelaget.

Truet med tilskuddskutt

Bondelaget har tidligere sagt kategorisk nei til energiproduksjon på norsk matjord.

? Vi har lite matjord i Norge, og mange andre ressurser å produsere energi av, sa daværende generalsekretær Harald Milli i Bondelaget da han møtte sine nordiske kolleger i 2007. Hans nordiske kolleger fremholdt at den enkelte bonde selv må få bestemme hva som skal dyrkes på gården.

I september samme år sa landbruks- og matministeren nei til energidyrking på matjord.

? I Norge mener jeg vi skal bruke dyrka mark til matproduksjon, sa Terje Riis-Johansen (Sp) til Nationen samme år. Han varslet at tilskuddssystemet kunne bli brukt for å stanse energiskog på norsk matjord.

Forskere ved Bioforsk på Kvithamar har gjort forsøk med høstraps som viser at planten kan bli både energi og fôrplante i norsk landbruk. Oljen kan brukes til biodiesel, mens restproduktet er egnet som dyrefôr.

En fersk studie fra Sverige viser at energidyrking i kystnære områder i Sør-Sverige er mer kostnadseffektivt enn å treffe klimatiltak i industrien.

Jordbruksverket, Naturvårdsverket og Riksantikvaren i Sverige står bak rapporten, som peker på at biobrenselproduksjon basert på salix vil redusere klimagassutslippene og næringslekkasjene fra landbruksarealet betydelig. Men det er viktig å unngå at gevinsten spises opp av økt import av klimafiendtlig produsert mat, påpeker utredederne.