Ap vil ikke prioritere bøndene

Lederen i Aps ferske ressursgruppe på landbrukspolitikk merker høyere temperatur i landbrukspolitikken i år, men Ap-nestleder Helga Pedersen signaliserer at jordbruksoppgjøret kommer til å bli «moderat».

Aps stortingsgruppe har nedsatt en landbrukspolitisk ressursgruppe. Gruppa skal fungere i resten av stortingsperioden på fire år, og hadde sitt første møte denne uka. Gruppa skal i tiden som kommer bidra med innspill til Ap i forbindelse med både jordbruksforhandlingene og regjeringens stortingsmelding om landbruk.

- Må preges av moderasjon

Innspill til tross, Aps parlamentariske leder Helga Pedersen varsler at det ikke kommer noe gullkantet jordbruksoppgjør i år.

– Vi legger vekt på det gruppen bringer inn, både for å få en virkelighetsbeskrivelse og for å få innspill på hvilke prioriteringer Ap skal ha i landbrukspolitikken. Men vi har mange grupper i partiet som ønsker mer penger til sitt område, og denne gruppen kan ikke diktere Aps landbrukspolitikk, sier Pedersen, som mener at bøndene må være med å bære ansvaret for en stram økonomisk politikk.

– Det er for tidlig å gå inn og si noe om forhandlingene, men også jordbruksoppgjøret må preges av moderasjon. Hele samfunnet må ta ansvar for å holde arbeidsledigheten lav, sier Pedersen.

Høy temperatur

Leder for gruppa er Arne L. Haugen. Han er Aps fraksjonsleder i næringskomiteen på Stortinget. Haugen mener at temperaturen i landbrukspolitikken er betydelig høyere enn på mange år.

– Jeg får veldig mange meldinger inn både fra bønder, Ap-ordførere, regionalråd, og fylkesting. Jeg merker at temperaturen er mye større enn tidligere år, sier Haugen. Han har sittet på stortinget helt siden de rødgrønne overtok makten i 2005.

Haugen kommer selv fra Meldal i Sør-Trøndelag. Han merker nå at mange bønder sliter på hjemplassen.

– Det jeg ser er at Meldal kommune, som har et sterkt og bærekraftig produksjonsmiljø på melk og kjøtt sliter. Når jeg ser at dette skjer i Meldal, som er blant de mest landbrukskommunene i Norge, da forstår jeg at næringen virkelig må slite andre steder. Jeg ser det skjer en strukturendring. Det er bekymringsfult, sier Haugen.

Disse er med i gruppa:

Haugen har med seg seks Ap-politikere fra ulike deler av partier i ressursgruppa. Sveinung Valle er bonde og tidligere statssekretær i Landbruksdepartmentet. Han leder i dag Hordaland Ap. Gårdbruker Wiebke Synnøve Slåtsveen er fra Lebesby i Finnmark. Sigrun Eng er tidligere landbrukspolitisk talskvinne i Ap. Kjell Mjaatvedt er leder i LOs matpolitiske utvalg. Odd Arild Svartbekk er gård-bruker og lokalpolitiker for Ap i Meldal. Grethe Fossli er leder av næringspolitisk utvalg i LO. Statssekretær på statsministerens kontor, Svein Fjellheim, er vara til gruppa og vil være et bindeledd inn til Jens Stoltenberg.

Sammensatt ressursgruppe

Selv om Haugen ser at det er store og tunge løft i landbruksnæringa er han svært forsiktig med å love noe i forhold til årets jord-bruksoppgjør.

– Jeg vil være forsiktig med å uttale meg på en måte som spenner forventningene for høyt. Men det vil være viktig å se på målret-ting av midler og prioritere det som havner i bøndenes lommer. Det er mange elementer i jordbruksoppgjøret som bare indirekte går på bondens inntekt.

– Selv om du ser mange sliter vil du ikke love økte overføringer til landbruket?

– Jeg tror ikke jordbruksoppgjøret vil bli dramatisk annerledes enn i fjor. Det er snakk om justeringer. Jeg tror det er vanskelig å få gjort noe skikkelig før landbruksmeldinga kommer.

– Det betyr at bøndene må vente nok et år? Ut fra det du har sagt om næringa må det være bekymringsfullt?

– Det er en bekymringsfull situasjon. Det er ingen grunn til å underslå det, sier Haugen.

Innspill fra Ap-bønder

To av medlemmene i Aps ressursgruppe Wiebke Synnøve Slåtsveen og Odd Arild Svartbekk, mener det er store forventninger til det kommende jordbruksoppgjøret rundt om i landet.

– Forventningene er store. Det er dette bønder prater om når vi møtes: Hva dette jordbruksoppgjøret skal ende med. Bøndene forventer å få mer igjen, og vi forventer at det blir satt pris på det arbeidet vi nedlegger. Mange opplever at dette er siste sjanse for landbruket, sier Slåtsveen som er gårdbruker i Lebesby i Finnmark.

Hun tror folk blir enormt skuffa og rasende hvis dette oppgjøret blir dårlig.

- Enormt behov for investeringer

Svartbekk er spesielt opptatt av at bønder ikke har mulighet til å investere.

– Det er et enormt behov for investeringsmidler i produksjonsapparatet. Mange har ikke investert siden 70-tallet. Utstyret er ut-slitt. Det er ikke mulig å kompensere med bare å jobbe mer og mer. Ungdom som vurderer næring har behov for fritid som andre, sier han.

Begge de to peker på at mye av veksten fra fjorårets oppgjør er spist opp av prisstigning. Slåtsveen tror flere kan droppe ut av landbruket hvis årets oppgjør blir for dårlig.

– Da jeg overtok gården tenkte jeg at jeg må kunne leve av den. Jeg vil ikke måtte ha en annen jobb for å ha råd til å være bonde. Jeg synes ikke det er riktig i forhold til dyrene jeg har ansvar for heller, sier Slåtsveen.



Publisert torsdag 11.03.2010 kl. 00:30 (sist endret torsdag 11.03.2010 kl. 00:30)