Frps stortingsgruppe er i ferd med å sette ned et landbrukspolitisk utvalg som skal meisle ut den praktiske gjennomføringen av Frps politikk, regne på ulike alternativer og dosere kutt og endringer.
– I flere budsjetter har vi kuttet seks milliarder på et år. Dette beløpet er ikke godt nok fundert i forhold til konsekvensene. Det kan hende dette er en riktig størrelse, men utvalget må kunne vise at konsekvensene ikke blir for store for landbruket. Det er blant annet dette utvalget skal se på, sier Frp-nestleder Per Sandberg.
Les også:
Frp er blitt et stort parti, og ønsker nå en mer gjennomdrøftet og gjennomarbeidet landbrukspolitikk. I flere målinger har Frp og Høyre hatt flertall sammen, og Frp vil nå ha en landbrukspolitikk som raskt kan settes ut i live.
Skatte og avgiftslettelser
Frps landsmøte i 2009 vedtok ikke bare de sedvanlige store landbrukskuttene Frp går innfor, men uttalte også at disse kuttene ikke skal settes ut i live før andre strukturendringer, slik som blant annet skatte- og avgiftslettelser, er på plass.
– Vi hadde en debatt om landbruk på landsmøtet i fjor. De som sto bak forslaget til uttalelsen ba om var at reduksjonen i overføringene måtte være realistiske i forhold til strukturendringene i landbruket. Nå tar stortingsgruppa dette på alvor, sier Sandberg, som selv opprinnelig er fra Nord-Trøndelag, et av fylkene som sto bak forslaget.
Han mener Frps kuttforslag i Stortinget har vært litt for lite gjennomarbeidet hittil.
Tilhørighet i landbruket
Han mener mange bønder som også har andre yrker har en sterk tilknytning og identitet til landbruket. For å få disse velgerne med på lag, ønsker Frp å ha en mer gjennomarbeidet politikk på dette feltet.
– Frp trenger mer kunnskap og vi må ha en politikk som er mer treffsikkert i forhold til landbruket. Vi må vite hva som blir konsekvensene av både kuttene og de bedrede rammevilkårene vi i Frp ønsker oss. Vi vil sette bøndene fri og gi dem like rammevilkår som andre næringsdrivende. Det vil bety en mer fleksibel produksjon, mulighet for større arealer og økt produksjon, sier Sandberg.
Sondert med Bondelaget
Frp ønsker et bredt sammensatt utvalg til å gi råd til partiets stortingsgruppe og parti. De vil ha med folk med ulike syn på Norsk landbruk. Mens de ønsker å få med seg Bondelaget på den ene siden, kommer de til å invitere en person som for eksempel Normann Aanesland på den andre. Han er professor i landbruksøkonomi ved Universitetet for miljø og biovitenskap og kjent for å ønske store kutt i landbruksoverføringene.
Bør Bondelaget delta i utvalget? Si din mening nederst i saken!
Per Sandberg og Frps stortingsgruppe var i forrige uke på kontaktmøte med Norges Bondelag. Frp luftet da tanken om å få med en representant for Bondelaget i utvalget sitt.
– Bondelaget så ikke bort ifra at de kunne sitte i et slikt landbruksutvalg i Frp. Men det er klart det kan bli utfordrende for dem å være med i utvalget. Representanten for Bondelaget må ta utgangspunkt i våre kutt, og komme med innspill på hvordan de ønsker seg landbrukspolitikken med vårt scenario, sier Sandberg.
Sier nei til fast plass
Da Nationen i går kontaktet Norges Bondelag hadde de allerede tatt en avgjørelse rundt deltakelse i Frp-utvalget.
– Frp har luftet dette med oss, og vi er positive til å komme med råd til Frp. Men det er ikke aktuelt for oss å sitte i et utvalg internt i et parti, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.
Bjørke mener det er umulig for Bondelaget å sitte fast i et utvalg til noen av de politiske partiene.
– Vi kunne heller ikke sittet i et utvalg som skal skjære i overføringene til landbruket. Å kutte seks milliarder er det samme som å legge ned norsk landbruk, sier Bjørke.
Men han sier Bondelaget gjerne kommer med innspill til Frps landbruksutvalg.
– Vi ønsker å utfordre dem til debatt. Men landbruket trenger mer penger, ikke mindre. Vi må forsøke å få fram hva som vil være konsekvensene av et slikt dramatisk kutt, sier Bjørke.
Ville sagt ja
Normann Aanesland på vil på sin side si ja hvis han blir spurt om å delta i Frps landbruksutvalg.
– Svaret er ja. Men Frp vil verken kunne styre eller bestemme hva jeg sier eller står for. Dette har vært min holdning hele mitt voksne liv, sier Aanesland.
Etter jamstillingsvedtaket på slutten av 70-tallet meldte han seg ut av Sp. Han mener dagens landbrukspolitikk er altfor regulert og byråkratisk.
Aanesland, som har jobbet med landbruksøkonomi i hele sin yrkeskarriere, vet godt hva alle de politiske partiene står for i landbrukspolitikken. Han mener det er ett punkt der han er klart uenig med Frp.
– Ja, det er på spørsmål om grensevern. Hvis man overhode skal ha et jordbruk som skal ha noe betydning for selvforsyninga må man ha et grensevern. Norsk landbruk ville ikke klart seg i konkurransen med utlandet. Men innenfor det indre markedet må man ha full konkurranse, sier Aanesland.
Bør Bondelaget delta i utvalget? Si din mening nedenfor!
Publisert onsdag 10.03.2010 kl. 00:15 (sist endret onsdag 10.03.2010 kl. 00:15)
