Vil stykke opp Borregaard-skogen

–Vi er interessert i å kjøpe for videresalg, sier administrerende direktør Gudbrand Kvaal i Norges Skogeierforbund.

Han viser til salget av Norske Skogs rundt 150 km²i Akershus og Hedmark i 2002. Skogeiersamvirket fikk tilslaget på eiendommene, og solgte dem videre til lokale skogeiere.

Vi solgte for samme pris som vi kjøpte. Nesten uten unntak var det det opprinnelige gårdsbruket eller naboer av dette som fikk kjøpe, sier Gudbrand Kvaal.

Borregaard Skoger ble bygget opp gjennom oppkjøpsraid på Østlandet etter år 1900. Formålet var å skaffe seg kontroll over råvarestrømmen. Nå bør prosessen reverseres, mener Gudbrand Kvaal.

–Vi har som ideologisk syn at privat, personlig og lokalt eierskap til skog er best.



Må samarbeide

Samvirkedirektøren medgir at Norske Skogs fall på børsen og redusert aktivitet har svekket skogsamvirkets kapitalsituasjon. Han ser for seg et samarbeid med vertskommunene.

Ordførerne i Elverum og Våler har allerede varslet at kommunene bør inn i kjøpsprosessen.

Både Kvaal og skogekspert Severin Myrbakken mener staten bør være interessert i å sikre seg Borregaard-skog for bruk til makeskifte ved ekspropriasjon av skog til vei eller vern.

Kvaal peker på at også OVF (de gamle prestegårdsskogene) og Statskog eier mange små teiger rundt omkring. Han mener Borregaard-salget kan bidra til mer rasjonelle eiendomsenheter i hjertet av Skog-Norge.

–Skogteigene var jo ofte tilpasset hest, fløting og iskjøring. I dag sitter vi med en eiendomsstruktur som i mange sammenhenger er urasjonell, sier Kvaal.



Bra å selge nå

–Borregaard blir et helt annet kjøp enn Norske Skog-eiendommene var, sier forstkandidat Severin Myrbakken. Han har vært sakkyndig under en rekke salgs- og ekspropriasjonssaker i skogen.

–Borregaards eiendommer ligger mer sentralt til, med tanke på skogbruksmiljø og antallet tømmerkjøpere. I Trøndelag er det mer fjell, mindre bruk og færre profesjonelle skogeiere.

Borregaard har drevet aktivt helt siden selskapet kjøpte skogen for industriformål.

–Skogen er godt skjøttet, men det vil nok ikke være så mye gammelskog som i et normalt gårdsskogkjøp.

Myrbakken mener salget etter 107 år er godt timet: Det skandinaviske prisnivået for skog har i den siste 10-årsperioden ligget over avkastningsverdien.

–Etterspørselen er større enn tilbudet, og jakt og fiske får økt status. De som har penger på bok, sparer også formuesskatt på å plassere dem i skog, sier Myrbakken.

Dessuten er etterspørselen er større enn tilbudet. Det er ikke så mye som er til salgs.



–Stiv pris

Orkla ønsker å selge Borregaard Skoger samlet. Det er antydet rundt en milliard kroner for knappe 800 km produktiv skog, rundt 200 hytter og en del hyttetomter og annen eiendom, samt et titall ansatte og eierskap i driftsselskapet SB Skog.

–En milliard for hele eiendommen vil si rundt en tusenlapp per mål skog. Det høres høyt ut, sier Myrbakken. Han tror salgssummen for Borregaard-skogene vil knyttes tett til avkastningsverdien.

–Når en nabo kjøper noen hundre eller noen tusen mål skog, kan han gi litt ekstra på grunn av nærheten. Slike salg går for mellom 700 og 1500 kroner målet. Men ingen gir 100 millioner i overpris for denne eiendommen.

–Betyr det at Orkla får mer for å selge arealene stykkevis og delt?

–Ja, men jeg tror Orkla likevel vil selge samlet. Å selge et AS betyr ett dokument, og ferdig med det. Dersom selskapet skal selges oppstykket, blir prosesskostnadene og tidsbruken mye større.

–Hvor mange finnes egentlig på kjøpersiden?

- Veldig få. Mange vil ha tanker om hvem de kan samarbeide med om kjøpet, men det skal samarbeides også, sier Myrbakken.

Ligger på været

–Jeg ble litt overrasket. Det er ikke mange år siden jeg solgte litt skog til dem, sier storskogeier Anders Kiær om Borregaard-salget.

Kiær har fortsatt skogkjøpsrekorden i Norge: I 2003 kjøpte han og kona Anne Ulvig 1400 km²skog og fjell i Nord-Trøndelag for 168 millioner kroner. Selger var Norske Skog. Kiær er ennå ikke ferdig med oppgjøret, etter at Høyeresterett satte investor Ola Mæle inn i kjøpet sammen med Ulvig/Kiær.

–Markedet er svært begrenset på kjøpersiden dersom alt skal selges under ett, mener Kiær. Dersom det skal stykkes opp, vil mange flere være interessert, tror han.

–Også Anders Kiær?

–Foreløpig har jeg ikke fordøyd nyheten om salget. Vi må avvente og se hvordan salget legges opp.

Også Einar Gjems, eksstyreleder i Skogeierforbundet, er overrasket over at Orkla velger å selge.

–Dette er jo en stor, profesjonelt drevet eiendom. Salget er en attest om at storindustrien ikke finner det attraktivt å eie og drive skog.