Men nå krever Norges Bondelag at myndighetene hever erstatningssatsene.
Bondelaget ber Landbruks- og matdepartementet snarest gå gjennom satsene for erstatning når myndighetene krever nødslakting eller innfører andre restriksjoner på husdyrproduksjonen.
– Vi tok opp dette med departementet første gang høsten 2008, men utbruddet av svineinfluensaen har aktualisert saken. Derfor sender vi en ny henvendelse til departementet, sier seniorrådgiver Anders J. Huus i Norges Bondelag til Nationen.
Satsene er ikke blitt revidert siden 2003.
Åge Grenne i Åsen i Nord-Trøndelag hadde den første grisebesetningen, hvor det ble oppdaget svineinfluensa i fjor høst.
Mattilsynet beordret nødslakt av samtlige 400 griser. Selv om det senere ble påvist svineinfluensa i flere grisehus, var det bare Grennes griser som ble avlivet og destruert. Det har kostet bonden dyrt. Han fikk 65.000 kroner mindre erstatning fra staten enn om han hadde solgt dyrene til slakteriet. For å klare seg har Grenne vært nødt til å ta opp ekstra lån.
– Jeg har fått utvidet driftskreditten hos banken. Jeg kan jo ikke slutte som svinebonde, sier Grenne til Nationen.
Han har klaget på erstatningsbeløpet, og saken ligger nå hos Statens landbruksforvaltning.
– Jeg fikk beskjed om at det kunne ta flere måneder før klagen var ferdigbehandlet. Det er dårlig, men jeg er ikke overrasket. Jeg begynner å bli vant til byråkratiet i landbruket, sier Grenne.
Staten verdsetter en slakteferdig gris til 1100 kroner, mens slakteriets pris er 1700 kroner.
– Det er en ganske stor forskjell. Forskjellene blir større, jo større grisen er. Staten har et helt annet system for utregningen av verdien. De burde forhørt seg med den enkelte bondes slakteri, sier Grenne.
Ved offentlig tvangsslakt skal statens erstatningsordning dekke dyreverdien, mens forsikringsselskapene dekker driftstapet.
Trønderbonden har ikke noe å utsette på sitt private forsikringsselskap, Terra.
– En representant for slakteriet kom til gården og regnet ut driftstapet. Det godtok jeg ganske umiddelbart. Jeg betalte heller ingen egenandel, forteller Grenne.
Driftstapene ser ut til å være langt mindre enn først antatt. Det viser tall fra forsikringsselskapet Gjensidige, som mottok erstatningskrav fra 18 griseprodusenter etter utbruddet av svineinfluensa. Disse får til sammen 1 million kroner i erstatning for driftstap.
– Det er mye mindre enn fryktet. Vi fryktet at dette ville bli stort, sier produktsjef Torfinn Jæger i Gjensidige til Nationen.
Forsikringsselskapet har en markedsandel på 75 prosent blant norske svinebønder.
Bøndene ble påført tap som følge av at besetningene ble båndlagt og ikke kunne sendes til slakt som planlagt. Utgiftene til fôring økte, men bonden fikk trekk for overvekt. I noen av tilfellene skyldes tapene også at dyrene ble levert som slakt i stedet for som smågris. I 3 av de 18 sakene ble H1N1-viruset ikke påvist. Dermed skriver tapene seg til kun veterinærutgifter. Gjensidige oppfordret bøndene til å få undersøkt dyrene og bestemte seg for å dekke utgiftene til veterinær for å redusere risikoen for smittespredning.
– Det er bra at tapet er blitt såpass lite. Vi får være lykkelige over at ting ikke ble så ille som det så ut til å bli. Det blir spennende framover å se om man klarer å holde svinebesetningene fri for influensa, sier Huuse i Bondelaget.
Publisert tirsdag 09.02.2010 kl. 09:35 (Sist endret tirsdag 09.02.2010 kl. 12:08)
Siste innenriks
