Den nye teknologien, som vekker internasjonal oppsikt, vil gjøre det sikrere at kua får kalv og redusere behovet for antall insemineringer. I lille Norge alene er dette 500.000 inngrep per år.

– Det var en revolusjon da man fant metoden med å fryse ned sæd på 1960-tallet. Siden har det skjedd veldig lite. Så dette er den største nyheten på dette området siden da, sier forskningssjef Elisabeth Kommisrud i avlsorganisasjonen Geno.

Metoden er utviklet av dem og SINTEF i Trondheim.

Teknologien, som for lengst er søkt patentbeskyttet internasjonalt, kan også bety store inntekter for Geno, som er eid av 13.000 norske bønder.

Må treffe

– De aller fleste kalver som fødes i profesjonelt landbruk er resultat av kunstig inseminasjon. Men problemet er å treffe tidspunktet på kua da brunsten er på topp og sørge for at levende sæd treffer levende egg i eggløsningen. I dag regner man med at det er en periode på rundt 18 timer som er da det er mulig å inseminere. Nå har vi utvidet denne perioden til to døgn, forteller Elisabeth Kommisrud i Geno.

Og hun håper det skal være mulig å utvide dette med flere dager.

Nyvinningen sparer tid for bonde og inseminører. Og ikke minst gir den større sikkerhet for å få kua drektig. Dette har naturlig nok økonomiske konsekvenser.

Inseminering skjer i dag ved at sædstrå som er frosset ved minus 196 grader i flytende nitrogen tines og føres inn i kua. Men for å få full effekt og treffe eggløsningen, må dette i dag skje når brunsten er på sitt høyeste og sæden lever. Ellers blir det jo ingen kalv.

I dag regnes det tidsrommet på rundt 18 timer. En tommelfingerregel er at når kua viser full brunst om morgenen, kan man inseminere om ettermiddagen samme dag. Dersom kua viser full brunst om ettermiddagen, skal den insemineres neste dag.

Når tidsrommet nå kan utvides, gir det større sannsynlighet for kalv. Dessuten vil behovet for dobbel inseminering bortfalle for mange. Også her er det penger å spare – og tjene.

– Vi har jobbet med dette i mange år og var veldig glade da vi fikk et første gjennombrudd høsten 2007, sier Kommisrud.

Men det er altså først høsten 2009 man kom så langt at dette kunne prøves ut i større skala. Med veldig godt hell.

Kort fortalt bindes sæden i en slags gelé som frigir sædceller jevnt og trutt over lengre tid.

– Hovedproblemet vårt var å løse fryseprosessen kombinert med gelé. Men da vi klarte det, sto jubelen i taket, sier hun.

– Du kan si vi gjør at mange av sædcellene sparer energi på den måten. Noen svømmer av gårde med en gang. Men så følger resten med i en jevn strøm over lengre tid, sier hun.

I et sædstrå er det om lag 15 millioner sædceller.

Sliter

Fra før av er NRF-sæden i seg selv en internasjonal suksess.

Mange bønder både i USA og andre steder i verden sliter i dag med store kostnader på grunn lav fruktbarhet og helseproblemer i besetningen sin. Dette skyldes lite fokus på annet enn melkeproduksjon i avl av den verdensledende Holstein-rasen. Nå kan man både få friske gener fra Norsk Rødt fe og mindre fokus på tidspunkt for inseminering. Det gir flere fødsler, behov for innkjøp av færre sæddoser og friskere dyr.

Fra starten var også Norsvin med i prosjektet. Men siden griser insemineres med sæd som ikke er frosset, støtte man på problemer. Men fremdeles håper man det skal være mulig å finne på noe lignende for svin.

– Vi leter etter løsninger som kan brukes flere steder. Og det er klart metoden er interessant for også andre dyreslag enn storfe, sier en fornøyd Kommisrud.

– Strålende

– I dag bruker bøndene mye tid på å passe brunsten og få dette til å gå i hop. Det er klart dette er veldig gode nyheter, sier Willy Finnbakk, som driver en stor samdriftsgård på Løge i Time kommune øst for Bryne på Jæren.

Finnbakk er nestleder i Norsvin, men driver også med kyr.

– For mange er nok dette en drøm. Og jo større produksjonen er jo mer vil det jo bety, sier han. Han håper nå forskningen vil fortsette slik at man finner enklere løsninger også for svin.

– Målet er jo en kalv i året per ku eller kvige. Kan man unngå det vi kaller «tomdager» vil det bety noe økonomisk. Og ikke minst vil det gjøre hverdagen enklere for mange, sier han.

Styreleder i TYR, Erlend Røhnebæk, hilser også nyheten veldig velkommen.

Hans medlemmer driver med kjøttproduksjon. På en del av disse dyra kan brunsten være vanskeligere å oppdage enn på melkekyr. Derfor holder mange seg med gardsokse og lar dette gå etter naturmetoden. Oksen tar nemlig ikke feil.

– Det er helt klart at dette er en nyvinning som vil vekke oppsikt langt ut over Norges grenser. Det vil jo bli sikrere at man får kalv. Da kan man jo også se for seg at det blir færre gardsokser og enklere forhold for mange, sier han.

Det finnes i dag en rad hjelpemidler for bonden for å sjekke brunst. Blant annet aktivitetsmålere og annet. Men felles for alt utstyr er at det koster penger og at det til slutt må en vurdering til av bonde og inseminør om kua er klar. Og her kan man altså bomme.

– Dette vil definitivt sette Norge på det internasjonale avlskartet, slår han fast.