Melkebruk-fallet skyter fart

De store vil satse – for å kunne overleve.

Dette viser to nye rapporter.

Les rapporten fra Landbrukets utredningskontor

Robotprodusentene kan gni seg i hendene, men tilhengerne av «folkefjøs» og familiebruk vil gå på nye nederlag. Det viser svar fra melkebønder og samdrifter, og en fersk analyse av nord-trøndersk melkeproduksjon.

Landbrukets utredningskontor har innhentet svar fra 2.400 melkebønder i hele landet. Svarene tyder på at antallet melkebruk (12.244, en halvering på 10 år), bare vil fortsette å falle, trolig også raskere enn før.

Mye vil ha mer. Brukene med store kvoter vil øke produksjonen, mens andelen avviklere er størst blant de med små kvoter, skriver Erlend Nyhammer i rapporten «Fremtidsplaner for produsenter av kumelk».

I forhold til en lignende undersøkelse fra 2007 oppgir litt flere nå at de vil slutte, mens litt færre enn i 2007 oppgir at de vil satse.

Og ikke nok med det: For tre år siden svarte 10 prosent av de spurte at de ville avvikle melkeproduksjonen på tre år. I virkeligheten avviklet 13 prosent av dem produksjonen, på bare to år.

Store vil vokse

Blant bøndene med kvote over 200.000 liter svarer 61 prosent at de vil øke produksjonen i de neste fem årene. Bare 31 prosent av kvoteeierne under 75.000 liter svarer det samme.

Derimot svarer 17 prosent av kvoteeierne under 100.000 liter at de ønsker å avvikle produksjonen. Bare 4 prosent av brukerne over 200.000 sier det samme.

I tillegg oppgir hver femte kvoteeier under 100.000 liter å være usikker på fremtiden, mot 8 prosent blant brukerne over 200.000 liter.

I sum oppgir melkebøndene likevel at de ønsker å øke melkemengden i Norge med 340 millioner liter, eller 18 prosent, på fem år.

– Dette kan sees på som et uttrykk for at optimismen og veksttroen er stor. Alternativt kan det tyde på at produsentene opplever presset økonomi, og at det er nødvendig å øke produksjonen for å kunne forsette med melk, skriver Erlend Nyhammer.

Dagens store melkeprodusenter mener de må vokse videre: Annethvert bruk over 200.000 liter planlegger investeringer i neste femårsperiode. Blant dem med under 75.000 liter oppgir bare hver fjerde å ville satse.

Blir tøffere å få kvote

Hver tredje som vil slutte med melk, ønsker å fortsette som bonde med annen produksjon. Men mange vil også bli passive bønder: Hver fjerde planlegger å avvikle all produksjon, men vil fortsatt stå som eier av bruket. Bare 16 prosent, i hovedsak bønder over 60, vil selge gårdsbruket.

38 prosent av dem som styrer mot avvikling vil selge kvoten. 27 prosent vil leie ut, mens en stor andel er usikre på hva som vil skje med kvoten.

– Tallene tyder på at etterspørselen etter kvote vil tilta de kommende årene, mens tilbudet vil reduseres, heter det i rapporten.

Må ha mer i lomma

Økonomien er sentral dersom Tine skal være sikret nok melk i årene fremover. 90 prosent av svarerne oppgir at bedret lønnsomhet må til dersom bruket skal produsere mer.

47 prosent oppgir at bedring av samdriftenes kår er en forutsetning for å produsere mer.

I motsatt ende har bøndene med mer enn seks års skolegang etter grunnskolen betydelig større sannsynlighet for å planlegge avvikling.

– Disse er attraktive på arbeidsmarkedet og kan derfor lettere finne gode alternativ til å drive gård. Det er også mulig det forteller noe om hvilke jobber som lar seg kombinere med gårdsdriften, heter det i rapporten.

De nord-norske produsentene (57 prosent vil øke produksjonen) er mer optimistiske enn andre bønder. Vestlandet, Sørlandet og Østlandets bønder er mest innstilt på å trappe ned eller avslutte produksjonen.

Publisert tirsdag 02.02.2010 kl. 05:00 (sist endret tirsdag 02.02.2010 kl. 05:00)