I tillegg til NK603 ble også maistypene Mon 810 og Mon 863 undersøkt. Alle tre er utviklet av det amerikanske konsernet Monsanto, og de franske forskerne brukte Monsantos egne data i forsøkene.
– Funnene understreker uønskete virkninger på nyrene og leveren, som er organer for å skille ut farlige kjemikalier. I tillegg vises forskjellige nivåer av skader på hjertet, binyrer, milt og bloddannende system, uttaler Gilles-Eric Séralin til International Journal og Biological Science. Séralin er molekylær biolog ved universitetet i Caen.
Anbefalt i Norge
Også i 2007 gjorde Criigen en undersøkelse av disse typene gmo-mais, og også den gangen advarte forskerne mot helserisiko.
Advarselen ble imidlertid ikke tatt til følge av EU, som i oktober 2007 godkjente NK603.
EØS-reglene tilsier da at den også kan benyttes i Norge dersom ikke norske myndigheter setter foten ned, og i juni 2008 anbefalte Direktoratet for naturforvaltning (DN) at NK603 skulle tillates her i landet.
Les også:
Siden den gang har Miljøverndepartementet hatt saken til vurdering. I løpet av 2009 sendte Monsanto en rekke søknader til Norge om tillatelse for salg av matvarer og fôrtyper der NK603 inngår.
Hovedformålet med NK603 er at den er genmodifisert til å tåle sprøyting med glyfosat, som er den aktive substansen i ugressmiddelet Roundup.
– Manipulert
I den nye undersøkelsen har Criigen brukt de samme dataene som Monsanto selv benyttet i konsernets forprosjekt til søknaden om godkjenning. Resultatet samsvarer med det Criigen kom fram til i 2007.
– Alle studiene viser at sprøytemiddelrester i mat og fôr kan gi alvorlig helserisiko, heter det i forskningsrapporten.
– Monsanto har manipulert data. NK603 drar med seg giftrester fra glyfosat. Monsanto har brukt forskningsdata selektivt og gjennomfører statistikkanalyse slik at det passer med konklusjonen de ønsker. Dette har vi sett før. Men nå har uavhengige forskere tatt en grundig analyse av Monsantos data og vist en klar sammenheng mellom gmo-mais og helseskader, hevder programkoordinator Teshome Hunduma i Utviklingsfondet.
I et leserbrev i dagens Nationen ber Hunduma og hans kollega Siv Helén Strømland regjeringen om å utsette godkjennelsen av NK603. De får full støtte fra Utviklingsfondets daglige leder, Knut Harald Ulland.
– Vi stiller oss fullt og helt bak leserinnlegget. Det vi ønsker er et føre vâr-prinsipp i alt som har med gmo-produkter å gjøre. Vi har ikke forutsetninger for å vurdere den franske rapporten, men et slikt utspill skaper enda mer usikkerhet om gmo-mais, og da må myndighetene ta initiativ for videre utredninger og forskning, sier Ulland.
Utviklingsfondet samarbeider med 12 andre organisasjoner, blant andre Norges Bondelag, Norges Naturvernforbund og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, i en nettverksorganisasjon for å stanse godkjenningen av NK603.
Tar sin tid
Anbefalingen om godkjenning i Norge kom etter et samarbeid mellom Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning. Mattilsynet benyttet Vitenskapskomiteen for mattrygghet til å utrede den helsemessige risikoen. Der kjenner ikke seniorrådgiver Arne Mikalsen til den franske forskningsrapporten fra desember 2009, og han kan derfor ikke uttale seg om den.
– Jeg kjenner Criigen fra tidligere, men vi må selvsagt se rapporten og så må det vurderes om Faggruppe for genmodifiserte organismer skal se nærmere på den. Slikt har vært gjort flere ganger her, og det kan også bli aktuelt i dette tilfellet, sier Mikalsen.
I Miljøverndepartementet er avgjørelsen om godkjenning helt i det blå.
Les også:
– Vedtaket er klart når det er klart. Saken er svært vanskelig. Det er mange som mener noe om dette, og vi må være sikre på at beslutningen blir riktig, sier kommunikasjonsrådgiver Gard Nybro-Nielsen.
Ansvaret for saken ligger hos statssekretær Heidi Sørensen. Hun var ikke tilgjengelig for kommentar mandag.
Publisert tirsdag 19.01.2010 kl. 05:00 (sist endret tirsdag 19.01.2010 kl. 05:00)
