Drøyt 5 prosent flere driftbygninger gikk opp i røyk i fjor enn året før. Forsikringsselskapene betalte ut over 264 millioner kroner i skadeerstatning, en økning på rundt 50 millioner kroner fra året før. I tillegg brant 194 bolighus på gårder. Det er en økning på nesten 9 prosent sammenlignet med året før.
Dette viser statistikk fra Landbrukets brannvernkomité. Tallene er basert på innrapportering fra landets forsikringsselskaper. Bare skader over 50.000 kroner er med i statistikken.
– Dette er svært alvorlig. Det er voldsomme verdier som brenner opp. I tillegg kommer tapene av husdyr, sier sekretær Jan Elgvang i Landbrukets brannvernkomité, som er et samarbeid mellom sentrale aktører innen landbruksnæringen, brann- og bygningsmyndigheter og forsikringsbransjen.
Hobbyelektrikere
Elgvang mener den enkelte bonde må ta større ansvar for at tallet på branner skal gå ned.
– Statistikken viser at det er andre ting enn tidligere som antenner. Flere branner starter i husdyrrom og driftsrom med mye elektronikk. Mer morderne fjøs kan øke brannfaren fordi bonden ikke er seg bevisst at melkeroboten kan begynne å brenne, sier Elgvang.
Les også:
Han mener også det er direkte brannfarlig at mange bønder gjør alt selv på gården.
– Noen er hobbyelektrikere og tror de har lov og kompetanse til å være installatører. Mange har mangelfull kunnskap om merking av elektriske komponenter. Jeg frykter også mange handler dårlige kontakter, støpsler og brytere i billigbutikker, sier han.
– Ikke rasjonell
Det er påbudt med brannvarslingsanlegg i fjøs, men ifølge Elgvang er det fortsatt 15-20 prosent av bøndene som ikke har alt i orden etter loven. Likevel mener han at det ikke er noe stort problem.
– På bare to av gårdene hvor det brant i fjor, var det ikke varslingssystem etter regelverket. Brannene blir altså katastrofale, selv om det finnes varslingssystem. Det som er problemet, er at bonden ikke er i stand til å handle rasjonelt når uhellet er ute. Bonden tar feil vurderinger og handler feil. På den måten blir varslingsanlegget en sovepute, sier Elgvang, og fortsetter:
– Man kan skylde på manglende ressurser til kommunale kontroller, men til sjuende og sist er det bonden selv som må ta ansvaret. På bygda tar det uansett så langt tid før brannvesenet kommer, at bonden må være sitt eget brannvesen. Det er lite man kan gjøre med utrykningstiden, og vi må nok regne med enda lenger utrykningstid i framtida fordi brannvesenet blir mer sentralisert.
Les også:
Hvis bonden hadde hatt bedre økonomi, mer kunnskap om hva som antenner og bedre holdning til brannforebyggende tiltak, ville mange driftsbygninger vært reddet fra brann, mener Elgvang.
– Hva vil dere i Landbrukets brannvernkomité nå konkret gjøre for å få ned branntallene?
– Vi gjør to ting. For det første så jobber vi for et bedre regelverk. Når den nye plan- og bygningsloven trer i kraft for fullt fra sommeren av, regner vi med at det vil hjelpe på antallet branner. Den nye loven har et strengere regelverk knyttet til brann og inkluderer landbruksbygg på en helt annen måte en forrige lov.
For det andre skal vi arrangere sikkerhetsdager på 23 naturbruksskoler rundt omkring i landet. Her blir det blant annet slukkeøvelser. Etter vårt initiativ skal brannsikkerhetsopplæring tyngre inn i læreplanen på naturbruksskolene, sier Jan Elgvang.
Tøff tid
Lørdag 30. mai i fjor brant fjøset ned til grunnen på Østgård i Levanger. Hele besetningen på 67 storfe døde.
– Tida etter brannen har vært jævlig tøff for hele familien. Du blir forferdelig knyttet til dyra. Når jeg hører om en fjøsbrann på radioen, kan jeg fortsatt bryte sammen. Hele bygda har støttet oss, men du er alene med psyken, forteller Gunn Okkenhaug.
Nytt fjøs er på tegnebrettet.
– Vi har planer om å bygge nytt fjøs. Vi gjør det fordi eldstesønnen vår på 30 år vil overta gården. Ellers hadde ikke mannen min og jeg brydd oss om å bygge nytt, sier Okkenhaug.
Brannen i fjøset fra 1927 var forårsaket av en elektrisk feil, men det er uvisst om brannen startet i en vifte eller silotaljen.
Se statistikken over branner i landbruket her.
Trønder-bonden synes utviklingen med flere branner i landbruket er skremmende.
– Det er tragisk. Vi hadde tatt alle forholdsregler, til og med arrangert brannøvelse. Jeg kan ikke skjønne hva vi kunne ha gjort annerledes for å ha hindret brannen. Vi får trøste oss med at menneskeliv ikke gikk tapt, sier Okkenhaug.
