Ingen andre steder er bøndene så avhengig av staten som i utmarkskommunen ved Femunden. Det koster.
– Statskog har krevd en avgift for areal til oppdyrking som er hundre ganger for stor. Feilen er umulig å oppdage, om man ikke setter seg svært godt inn i dette, sier lederen i Engerdal Bondelag, Halvor Hansson.
– I de to store statsallmenningskommunene Engerdal og Vågå er rundt 40 gårdsbruk med dyrkingsjord på statsgrunn berørt. Bare for disse har Hansson beregnet at feilen har en totalverdi på 2 millioner kroner, eller 50.000 per bruk.
Lavt beregnet tap
Som mange andre bruksberettigede bønder i statsallmenning har Hansson fått tilleggsjord fra statsallmenning til oppdyrking. På forhånd har Statskog hogd all skog på arealet – og tatt pengene i egen lomme.
Seterforskriften (forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning) nekter staten å ta vederlag for tilleggsjord. Bare dersom arealet er produktiv skogsmark, skal de bruksberettigede yte vederlag «svarande til tapt skogproduksjon».
Da Hansson fikk utvist 39 mål snauhogd skogsmark i 1997, krevde Statskog erstatning «for tapt skogproduksjon» med 23 kroner per dekar pr år. I dag er prisen oppjustert med konsumprisindeksen til nær 28 kroner.
Statens reelle tapte skogproduksjon er imidlertid bare en hundredel av dette.
Ferske beregninger fra Skogbrukets Kursinstitutt viser at statens tap når bøndene legger av skogproduksjon på snauhogd furumark i Femundstraktene ligger helt nede på 28 øre per dekar per år for den vanligste bonitetsklassen i området, klasse F8.
Lang kamp
Statskogs prissetting for snau skogsmark til oppdyrking har siden 1982 bygd på hjelpetabellen «avgift for dyrkingsjord».
8. januar dette året godkjente Landbruksdepartementet bruken av tabellen, og viste til at «avkastningsverdien etter dyrking» bør være grunnlaget for verdiberegningen.
– Om vi hadde fått jorda ferdig dyrket, hadde det vært greit. Nå betaler vi jo staten for vår egen dyrkingsjobb, sier Johan Gjessing.
– Retningslinjene fra 1982 inneholder en systemfeil, i det avgiften beregnes ut fra avkastningsverdi etter oppdyrking og ikke ut fra tapt skogproduksjon, heter det i Norges Bondelags brev til departementet om saken.
– Retningslinjene sier at den aktuelle avgiftstabellen bygger på tapt skogproduksjon. Men tabellen er ikke konstruert for dette formålet. Denne feilen er alene årsak til at alle beregninger overfor beiteberettigede er feil, skrev Bondelaget i desember i fjor.
Da Halvor Hansson tok opp saken med landbruksdepartementet i 2000, startet en stafett mellom departementet og Statskog som ennå ikke er avsluttet. Etter purring svarte landbruksdepartementet i september i år at det ville bli ENDA en runde med Statskog om saken.
Klaget inn saken
– Dette er åpent mesterskap i ansvarsfraskrivelse, sier bondelagssekretær Grete Steigen i Engerdal.
Halvor Hansson klaget i november til Sivilombudsmannen. Da ble det fart i sakene.
I et brev datert 23. november åpner Statskog for å fjerne minsteavgiften per mål, men vil fortsatt bruke den tabellen som departementet i 1982 påpekte at viser markedspris på oppdyrket areal.
Det betyr at Staten fortsatt vil ta minst 5 kroner per dekar for å dekke et tap som er beregnet til 28 øre.
– I praksis vil nok staten ta omtrent det samme som i dag, sier Halvor Hansson.
«LMD vil bli bedt om å avklare om det nå foreligger et tilfredsstillende grunnlag for å legge avkastingsverdier etter dyrking til grunn», skriver eiendomssjef Carl Libach i Statskog Sør-Norge.
– Det er ikke lett å finne en rød tråd i brevet. Først innrømmer Statskog at det kun er erstatning for tapt skogproduksjon som skal beregnes. Så ender Statskog opp med å be landbruksdepartementet om et grunnlag for å beregne avkastning ETTER dyrking, sier Halvor Hansson.
– Statskog har åpenbart forstått at dette er galt. Siden 1999 er det ikke skrevet en eneste kontrakt for utvist tilleggsjord, sier Halvor Hansson.
Halvor Hansson ber om at landbruks- og matdepartementet avklarer saken før nyttår.
– I motsatt fall går en ny klage til Sivilombudsmannen, sier Hansson.
De 26 berørte bøndene i Engerdal har bedt landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) om et møte for å diskutere saken.
Eiendomssjef Carl Libach i Statskog Sør-Norge var ikke tilgjengelig for kommentar i går.
Publisert mandag 30.11.2009 kl. 20:19 (Sist endret tirsdag 01.12.2009 kl. 09:13)
Siste innenriks
