Store og små låver med salryggede tak, blinde vinduer og skeive vegger.
En gang lysende røde praktbygg, nå med et talende skjær av grått og forfall. Den en gang så moderne og stolte rødmalte enhetslåven har gjort jobben sin. Den passer ikke inn i moderne landbruksdrift.
Nye tanker
På Eidsvoll i Akershus har bonde Anders Habberstad bestemt seg. Den gamle låven fra 1875, påbygd i 1907, skal bort.
– Grunnen svikter, og teglsteinen løsner. Den er hardt brukt, og har gjort jobben sin etter 120 år, mener bonden, og studerer dører som har sunket 70-80 centimeter bare på få år.
Kulturhistoriker Sjur Harby syns det er trist, men skjønner hvordan Habberstad har det:
– Låver som ikke er i bruk forfaller. Bøndene mangler penger og ressurser til vedlikehold, og de mangler en instans som kan hjelpe dem til nytenkning og ny bruk.
– For nye tanker om annerledes bruk finnes. Og mange har alt laget ny virksomhet i den gamle, røde.
Ser til Danmark
Harby ser at ikke alle de gamle, røde har livets rett:
– Noen må bort. Og ikke alle kan huse vevstuer og barnehager. Men det finnes mange bønder med gode ideer om hvordan de kan gjenbruke bygningene sine. Enten i form av å restaurere og lage ny virksomhet. Eller ved å ta bygningene ned, og bruke materialet og byggeskikken om igjen.
Les kommentaren:
Harby har sett til Danmark, der kampanjen «Fremtidens Herregård» via et fond har gitt nytt liv i de gamle, staselige gårdene.
– Målet er at låvene på de danske herregårdene skal tas i bruk og ta igjen posisjonen som dynamoer for utviklingen på landsbygda og i nærmiljøet, sier Harby, og mener det samme må skje i Norge.
– Med nytt liv kan låvene igjen bli et senter i bygda– slik de var før i tida.
Bøndenes Bygningskontor
Han ønsker at bøndene får et nytt «Bøndenes Bygningskontor», slik de hadde på 1920-tallet.
– Manglende økonomi til vedlikehold, skjemavelde og fellesfjøs er i ferd med å ødelegge bygningsarven vår. Derfor trenger vi et sted der bonden kan henvende seg for å få råd om alt fra skatt til arkitektur og gjenbruk. Bøndenes Bygningskontor skal være et senter for kompetanse og rådgivning, og som har oversikt over økonomi og det skattemessige.
Kontoret må være initiert av landbruksorganisasjonene, men med offentlig støtte, sier Harby, som ser for seg at det opprettes et fond, slik som i Danmark.
– Om bøndene hadde hatt en slik medhjelper, hadde vi berget mye. Og det er nettopp bonden som sitter med utfordringen og de store spørsmålene: skal vi rive, eller rehabiltere.
Norsk merkevare
– Men først og fremst må eieren selv være interessert. Å koble staten inn i dette, vil bli helt feil, tror Harby, som har invitert landbruksorganisasjoner og politikere til å engasjere seg. For ikke å glemme Innovasjon Norge og reiselivet:
– Det selger vakkert kulturlandskap og velholdte gårder med røde låver til turistene, og bør absolutt ha en interesse her, understreker Harby.
– For hva tenker turistene om ei landsbygd med slitne låver som står for fall. Og hvilke signaler gir det om norsk landbruk, spør han retorisk.
Tid og penger
Det er fem år siden Anders Habberstad skjønte at han skulle rive.
– Hadde jeg hatt ressurser, hadde jeg satt den i stand, sier bonden. Men da måtte jeg vinne i Lotto først..
Den gamle teglsteinen, lagd av leire fra Eidsvoll, og støpt i en av de mange teglesteinsfrabrikkene som fantes i området, skal han ta vare på til senere bruk.
– Det ligger mye historie her. Under de 120 år gamle tømmeret i låven, ligger enda eldre tømmer fra låven som sto her før denne, sier bonden.
Han ser at en rehabilitert låve kunne gitt nye muligheter på gården:
– Jeg kunne for eksempel ha leid ut rom i jaktsesongen. Men jeg har ikke kapasitet til å starte ny virksomhet nå, sier Habberstad.
Gjenbruk
Da han for noen år siden kjøpte nabogården, fikk han nok en gammel låve å passe på.
– Den er fra begynnelsen av 1900, men i fin form, og skal få stå.
Og som om det ikke skulle være nok, bygde han nytt fellesfjøs sammen med naboen for en tid tilbake.
Fellesfjøs er en av kulturhistoriker Harbys kjepphester:
– De forsimpler byggeskikken vår, og etterlater seg ofte tre-fire-fem tomme bygninger.
Et nytt «Bøndenes Bygingskontor» kunne også ha hjulpet nybyggere med arkitektur, gjenbruk av gamle materialer, og til å ta vare på gammel byggeskikk, mener Harby, som sist uke arrangerte et seminar om temaet.
Da møttes bønder, arkitekter, byråkrater, håndverkere og historikere for å diskutere temaet «hva gjør vi med låven?».
På gang i Hordaland
I Hordaland har man allerede tatt tak i saken, gjennom prosjektet «Ledige landbruksbygg og ny bruk».
– Her favner vi alle landbruksbygg, understreker landbruksdirektør Ole Bakkebø, som er leder for prosjektet.
Han syns både et fond og et «Bøndenes Bygningskontor» er gode ideer, men viser til at Norsk Landbruksrådgivning, de tidligere forsøksringene, allerede er tenkt å ha oppgaven som rådgivningskontor.
– Rådgivningskontoret skal blant annet ha kompetanse til å drive med bygningsrådgivning, både på nye og eldre bygg sier han.
– Det aller viktigste i denne sammenhengen er å motivere eierne til å ta vare på bygga det er mulig å ta vare på – på en slik måte at det blir nytt liv, og slik at bygningene kan betjene sitt eget vedlikehold. Gjerne i form av annen drift innen landbruket, reiseliv, eller et helt nytt forretningskonsept.
– Det finnes mange venner av landbrukssektoren som er genuint opptatt av at bygningene blir tatt vare på. Men det er ingen vits i å legge ansvaret for økonomien over på bonden med sin allerede anstrengte økonomi, mener han.
Litt lunkne
Kulturhistoriker Sjur Harby vil ha Ole-Anton Teigen i Småbrukarlaget med på prosjektet. Teigen ønsker også levende bygder, arbeidsplasser og aktiviteter som får de unge til å bli. Men er ikke helt klar for å danne et eget fond for låvene.
– Det finnes allerede mange støtteordninger for rehabilitering, og det finnes gode eksempler over hele landet på at låvene tas i bruk på nye måter. Et sted i Trøndelag har de lagd idrettshall, andre steder har de spisesteder og konsertlokaler, påpeker han.
– Men om dette kan bli en del av jordbruksforhandlingene, skal vi være med å bidra til å finne gode løsninger sammen med andre organisasjoner i landbruket om å finne støtteordninger, sier Teigen.
Bondelagets Nils T. Bjørke er ikke like begeistret for ideen om å ta saken inn i jordbruksforhandlingene:
– Dette er nok en vanskelig sak å få inn. Og det finnes jo allerede mange støtteordninger til ny aktivitet, blant annet gjennom Innovasjon Norge og Norsk kulturarv, påpeker han også.
– Men dersom flere går sammen å opprette et fond, skal også vi vurdere å bli med, sier bondelagslederen.
Publisert mandag 30.11.2009 kl. 09:45 (Sist endret mandag 30.11.2009 kl. 13:04)
