De vil stanse innføring av nye regler for medisinering i landbruket som KSL-Matmerk har vedtatt.

– Vi kan ikke være med på et frislipp av medisiner til dyr som skal bli menneskeføde. Konsekvensene kan bli dramatiske for både dyr og mennesker, sier foreningens leder Marie Modal.

Blant annet mener de konsekvensen kan bli at mennesker får i seg medisiner via kjøtt og at den kan begrense mulighetene for sporbarhet i næringsmiddelkjeden.

De mener KSL i prosessen ikke har tatt hensyn til innvendingene fra Veterinærforeningen og vil ha endringer. KSL sier veterinærene mistolker saken, men har likevel bedt om et møte for å se om det må endringer til.

Antibiotikaresistens

Veterinærforeningen (DNV) mener den nye standarden i praksis er en kraftig utvidelse av matprodusentenes mulighet til selv å medisinere sine dyr.

– Konsekvensene av en slik ordning kan blant annet være mer antibiotika til dyr som gir øket immunitet mot antibiotika hos dyr og i neste omgang hos mennesker som spiser produktene, sier fagsjef Ellef Blakstad i DNV til Nationen.

Forskere slår fast at antibiotikaresistens fører til både sykdom, død og store kostnader mange steder i verden.

– Dette er en utvikling vi ikke kan akseptere, og flere andre land vurderer nå å stramme inn denne praksisen. At Norge vurderer å gå i motsatt retning er bekymringsfullt, sier Marie Modal i DNV.

Ber om boikott

Saken har skapt stort engasjement i veterinærforeningen, både fra sentralt hold og hos de 13 lokalforeningene rundt om i landet. Det er reist spørsmål ved om økt bruk av egenmedisinering er i tråd med gjeldende regelverk for veterinærers legemiddelbruk.

– Vi ber medlemmene la være å ta i bruk den nye medisinstandarden. Vi tror den vil gi brukerne forventninger om at de nå i større grad selv skal kunne medisinere. Dette vil legge et press på mange veterinærer om å gå med på dette. Det er på ingen måte ønskelig. For det slås klart fast at det medisinske ansvaret fremdeles ligger hos oss veterinærer, sier Blakstad til Nationen.

Svekket kontroll

Veterinærforeningen oppfatter at en ny standard vil svekke kontrollen med hvilke medisiner dyr til menneskeføde utsettes for.

– KLS-Matmerks nye praksis vil svekke både sporbarheten av hvilke medisiner matproduserendedyr får og hvilke mengder medisiner som gis. Dette er en farlig utvikling, mener Modal.

Foreningen har bedt Mattilsynet om å vurdere om veterinærer i det hele tatt kan benytte dyreeier som medhjelper når det gjelder medisinering av dyr.

– Vi ber derfor KLS-Matmerk om å legge denne saken til side inntil Mattilsynet har avklart dette, sier hun.

– Dreier dette seg egentlig om en profesjonskamp og redsel for å miste arbeidsoppgaver?

– På ingen måte. Veterinærer har tross alt seks års utdannelse i dette. Ved å overlate dette til brukerne frykter vi både feilmedisinering og overmedisinering. Som det til slutt altså er vi som skal ha ansvaret for, sier Ellef Blakstad.

– Skjønner ikke

Konstituert direktør Henrik Solbu i KSL-Matmerk har lite forståelse for Veterinærforeningens argumentasjon.

– Jeg har store problemer med å se hvordan Veterinærforeningen kan tolke dette som de gjør. Men jeg beklager at vi i siste fase av dette arbeidet hadde for dårlig kommunikasjon med DNV. Derfor skal vi nå ha et møte for å se hva som kan gjøres. Målet må være en standard vi er enige om, sier Solbu til Nationen.

Han avviser ikke at det kan bli endringer i det nye regelverket, men sier:

– All medisinering skal jo fortsatt skje i samråd med veterinær. Så at dette skal gå ut over dyrevelferd eller matsikkerhet, ser jeg ikke.

Han vil heller ikke svare på om dette er en profesjonskamp.

– Men noen ganger er jo grensene mellom fag og fagpolitikk noe glidende, sier han.